En skikkelig femkamp

I den gode gamle Schumacher-tiden, den forrige, var det ikke nødvendig å følge med på Formel 1 i det hele tatt. Da var som regel VM-slaget avgjort ved sommerferietider.

Det har endret seg, kan man si. I 2007 og 2008 ble førermesterskapet avgjort i siste løp, og også i fjor var det spenning helt til det gjensto to løp.

Dersom Bernie Ecclestone og de andre koreografene i Formel 1 deler ut de merkede kortene riktig nå, vil vi kunne få fem VM-kandidater helt frem til siste løp. Da gjør det ikke noe om bilene er like og løpene kjedelige – litt spennende blir det allikevel.

I så fall vil han bli tidenes yngste Champion, dessuten trenger ”sporten” en ny helt fra Tyskland. Dette er et viktig marked for sirkuset, og etter at Schumacher-brødrene kastet inn hva det nå var de kastet inn, har tysk interesse for unisex-biler på en bane sunket dramatisk.

Selv ikke gjeninntreden av den gamle ”det-der-var-min-sving-Schumacher”, har gjenoppfrisket den gamle entusiasmen.

Unge Vettel vil kunne bli en ny tysk superstar, men da må han slutte å gjøre sånne feil som gjør at han ”bare” er nummer fem – på tross av at han er Red Bulls åpenbare yndling. Hans Monza-finte viste imidlertid at fyren har masse mental styrke, og kan tenke kjapt, dette kan kanskje bli fordel Vettel i de siste løpene.

Men Webber som har vært dønn solid (og alltid sagt det som det er – her har du ikke en av de silkefine selskapsløvene i Formel 1) og som i hele sin karriere har kjørt tredjeklasses biler med talent og masse lojalitet, Minardi, Jaguar, Williams, var tross alt VM-toer i fjor. Dønn solid, det er vel bare i ett av årets løp han ikke har hentet poeng.

Min desiderte favoritt.

Også Jenson Button, som var en fargeklatt, er åpenbart et offer for McLarens klinisk renvaskede utad-image. Men av de to er det åpenbart at det er Button jeg helst ser. Hamilton er aggressiv nok han, men aggresjon er alt for ofte omsatt i blemmer som nok gir god TV, men få resultater. Monza var en klassiker.

Button, på den andre siden, er mye mykere i kjøringen. Men man blåser ikke av en som har to solide regnværsseire denne sesongen. Og skal han gjenta fjorårets bedrift er det nettopp regn han (og vi som titter innom skjerme) må håpe på. Verken han, eller bilen hans, ser ut til å være raske nok på de fem banene som er tilbake.

Takket være et underlig tak på antall ”friske” motorer i løpet av en sesong, har nemlig Ferrari nå ingen nye motorer de kan stille til Alonsos rådighet. Og noen av de kommende banene, Suzuka, Sao Paulo og Abu Dhabi, ser ut som sånne som eter motorer til frokost. 

Dersom Alonso må gjøre et motorbytte utenom tur, betyr det at han flyttes ti plasser ned på startposisjonen. Det skulle ikke forundre meg om denne kjempen tok et slikt valg. Heller slåss seg oppover enn å surre rundt i sumpen med en gammel motor.

Men i den grad det fremdeles går an å få akseptable odds på de siste løpene, ville jeg anbefale Webber.

Men det er allikevel morsomt, i stedet for å gjespe over at det ikke skjer noe på banen, å følge frontvingene på noen av bilene, spesielt når du får dem i slow motion rundt en sving. Du ser de flexer, og selv om du kanskje ikke har noe målebånd der, så er det åpenbart at de er nærmere bakken enn de tillatte 85 millimeter

Ingeniører har minst fire mulige forklaringer på hvordan slikt kan skje, den femte forklaringen er åpenbart Red Bulls hemmelighet – det har vært protestert så ofte nå at det kan ikke være tvil om at de opererer lovlig, men ingen klarer å få frontvingen så lavt under løpet som dem.

Det er også noe rart med planken under bilen som skal være 10 mm tykk og stort sett befinne seg minst 1 millimeter over bakken. Selvfølgelig kan det bånne av og til, men noen biler kjører så lavt under løpet at flisene fyker – det er underlig at ikke mer enn det ”lovlige” blir spist vekk.

Man kan spekulere og spekulere på regeltolkninger og regel-praksis.

Siden det eneste som er spennende med Formel 1 for tiden er taktiske grep som gjøres (og ikke gjøres), helst i depot, men også av fører, kommer dette til å bli en høydare. Jeg lover.

Men opplegget må forstås, ikke minst av de som kommenterer løpene, slik at vi vanlige sofatittere også kan få mulighet til å følge med.

Denne nye teknikken er et resultat fra en teknisk komité som ble nedsatt i 2007 (det er ikke mye, ikke bilene lenger en gang, i Formel 1, som går fort). Og formålet er å gjøre det enklere å kjøre forbi.

Dette høres ut som et typisk FIA-teknisk-komité greie. De gode forbikjøringene har alltid kommet på dramatiske baner, der den gode føreren har klart å henge på i luftsuget fra han foran og så dra forbi på slutten av langsiden. Eller ved at noen overlegent har utbremset konkurrentene.

En elektronisk loop vil verken gjøre banen bedre eller bremseteknikken bedre.

Men det spiller jo ingen rolle. Om noen år har vi ikke bare unisex-bilene. Da har vi uni-bilene, der det aller meste, inklusive, budsjettene er identiske.

Men vi har jo de gamle hoppende svart/hvitt filmene fra den gang heltene fremdeles eksiterte. Og da geniene fikk bygge biler etter egne hoder. Det var den gang det fremdeles fantes racere og racerbiler.

At førerne døde som fluer glemmer vi heller bort i et øyeblikks romantikkrus.