Det er tøffe utfordrere Alfa Romeo skal prøve seg på. I vår første runde representert med Audi A3, direkte fra Ingolstadt, selve fødebyen for opplevd kvalitet.

Tar sjansen

Alfa Romeo har aldri vært redd for å utfordre når det kommer til design. Det har vært vakre biler, biler som har tatt sjansen på å la form gå ut over funksjon. Giulietta har klart å få med seg litt fra begge verdener.

Riktignok har jeg nok personlig syntes at designlinjene på 159 og Brera, med de flatere mer kileformede linjene, kanskje er penere enn når man skal hekte 8C-styling på kompakte familiebiler. Men som så ofte ellers vokser inntrykket.

Alfa har tatt et steg videre fra Mito og proporsjonene stemmer bedre. Stort pluss for dørhåndtaket som er flyttet opp på vinduet slik vi kjenner det fra 156. Tøff er også lyssignaturen bakfra, og LED-kjørelysene som er på plass.

Mot nykommeren stiller Audi med A3, en modell som befinner seg helt i slutten av sin livssyklus, ny A3 er etter alt å dømme ventet mot slutten av neste år. Litt kjedeligere, men med en status som gjør at den passer inn i de fleste selskaper.

En bil som passer like godt på juleball som utenfor håndballhallen. Uten utvendige stylingpakker fremstår den som litt anonym. Audi var tidlig ute med LED-bruk. Kjørelysene er karateristiske, det samme er baklysene som også gir tydelig beskjed om at du kjører bak en A3.

 

Knalltøft

Førermiljøet i Giulietta er tiltalende. Setene ser lekre ut, med Alfa-logoen brodert inn i seteryggen. Alle materialer har helt klart fått en seriøs oppgradering. Knappene til å betjene tosoneklimaanlegget er store, lettleste og det ser bra ut. Volumknappen til radioen derimot, er vrien å få tak i.

Merkelig at man ikke har valgt samme design med riller som på knappene til klimaanlegget. Heldigvis kan stereo og kjørecomputer styres fra knappene på rattet, de er enkle å betjene.

Det er lite hardplast å finne i Giulietta, men fortsatt er det mulig å kjenne noen skarpe kanter på baksiden av knapper, eller inne i dørhåndtaket oppe i taket. Alfistene vil selvsagt henge meg ut som en pirk, men djevelen er i detaljene når man skal inn og kjempe i denne klassen.

Dessverre er ikke setene like gode å sitte i som de er lekre å se på. Det er litt for dårlig støtte til lårene, noe som enkelt kunne vært fikset ved at man kunne vippet setet opp i forkant, og ikke bare ned i bakkant.

En annen liten skjønnhetsfeil er rattjusteringen. Jekker du setet i nederste sitteposisjon, får du ikke rattet med deg langt nok ned.

Totalinntrykket er likevel meget godt. Du finner deg godt til rette, og ting både ser og føles meget bra ut inne i Giuliettaen. Gjennom 100 mil med testing har det ikke vært en knirkelyd å høre noe sted, bilen kjennes rett og slett svært godt sammenskrudd å være.