100-års Chevrolet

Det er egentlig sånn det skal være, at Chevrolet er årets pacecar i Indianapolis.

Ikke bare fordi begge fyller 100, men også fordi Chevrolet-navnet vel er et av de som har satt sterkest preg på Indy-løpet opp gjennom årene. Både som fører og bilmerke – så lenge vi holder oss til de eksisterende bilprodusentnavnene.

Cadillac har liksom ikke samme rett til den æren.

Brødrene Chevrolet konkurrerte i Indy i hvert fall syv ganger, Gaston Chevrolet vant i 1920 i en bil som broder Louis hadde bygget.

Den het imidlertid ikke Chevrolet, for da var Louis for lengst ute av GM – men den het Monroe-Frontenac og var den første bilen som gjorde alle 500 miles uten å bytte dekk.

Etter krigen har Chevrolet vært pacecar på Indianapolis 22 ganger – riktignok er dette en ”ære” man betaler for, men det sier i hvert fall noe om at de mener at å kjøre aller forrest før start i dette fantastiske løpet, gir verdi for markedskronene.

Årets bil blir en åpen Camaro SS i en spesiell begrenset-opplag utforming. Hvit, med oransje striper og med samme oransje fargen på interiøret.

Dette skal visstnok minne dem som enten er fullstendig oppslukt av Indy-historie, eller de med høy alder og fantastisk hukommelse, om den klassiske Camaro pacemobilen fra 1969.

SE: Tidligere Camaro pacecars

For å tjuvstarte litt auksjonerte GM bort en tilsvarende bil lørdag – inntektene gikk selvfølgelig til noe veldedig.

50 eksemplarer skal denne spesielle modellen bygges i. Egentlig er det bare snakk om å legge på nok av det som tilbys under 2SS-tilbehørspakken. Sammen med stripene, 6-trinns automat og 400 hesters V 8 motor.

Det burde med andre ord ikke være store problemer å rekreere en replica.

Man må bare huske på de spesielle forsterkningene Generalen har vært fornuftig nok til å legge til: en som forbinder toppene på forstillingen, en som stiver opp transmisjonsfestene, forsterkning av drivakseltunnelen og et par nye stag på chassiset.

Det høres betryggende ut at noen har tatt seg bryderiet med å stive opp denne ganske svære cabrioleten.

Nå vet jeg ikke hva slags planer GM har for å feire Chevrolets første 100. For det kan bli en litt vanskelig historie.

Louis Chevrolet, som grunnla merket sammen med en svigersønn av GM-sjefen, fikk trøbbel med medeierne og solgte seg ut i 1915 – da ble Chevrolet en del av GM. 

Louis, stakkar, gikk det ikke bra med, på tross av svære minnesmerker på Indianapolis Hall of Fame. Alle pengene hans forsvant da Wall Street stupte, så han endte som samlebåndsarbeider på en Chevrolet-fabrikk, ironisk nok, og døde lutfattig i 1941.

PS!
Våre gode venner i Vi Menn og Norsk MotorVeteran, Atle Gulbrandsen og Tor Ivar Volla, har i de siste månedene nå fortalt oss om Gil Andersen, opprinnelig fra Horten, som deltok i det første Indianapolis-løpet i 1911.

Han kjørte en Stutz og kom til mål, som nr. 11. En nordmann med ganske god fartstid på amerikanske baner, du finner info om ham på dette fantastiske nettstedet.

I dette løpet var Andersen fremdeles norsk statsborger, og eneste utlending, selv om tre andre var født i andre land, men var blitt amerikanske statsborgere.

Hva Tor Ivar og Atle imidlertid ikke har fortalt oss om, er dette:

”The story I always heard from my dad's father (Swan's cousin?) was that Swan raced in the first Indy 500 and had a chance to go into a new business venture with Louis Chevrolet and decided it would be too risky.

I'm forwarding your message and phone number to my brother in Lexington who is more "up" on that side of the family. Thanks for contacting me!” Noe jeg fant på en kanadisk ancestry-side for ti års tid siden.

Det høres selvfølgelig spennende ut, men det med 1911 er i hvert fall ikke sant. Jeg er ikke så helt sikker på det med Chevrolet heller.

Men du finner alt om Swan Ostewigs racingkarriere (og til andre ”bortglemte” nordmenn også - Norm Ellefson for eksempel), på www.champcarstats.com.

Swan, som etterhånden ble hetende Olesen igjen, ble en stor forhandler for Apperson, en bil han også kjørte løp med. Men på en eller annen måte fikk han også eget navn på egne biler. I amerikansk bilhistorie finner vi både en Ostewig-Wisconsin og en Ostewig-Stutz.

Det er sikkert en historie her også, men jeg er ikke helt sikker på at det kan presenteres som en sensasjon. Bare se hva som dukker opp i et ganske vanlig Forum i forbindelse med at Anders Krohn skal kjøre Indy Light for Belardi i år:

”Good News. Anders seems to be a nice guy and he clearly really wants to be here in America. Also, he is the first Norwegian Indy Lights driver since Harald Huysman in 1993 and he could become the first Norwegian to drive an IndyCar since Eugen Bjørnstad who drove an Alfa in the 1937 Vanderbilt Cup.

The last Norwegian to drive an IndyCar on an oval was Swan Ostewig who competed in a couple board track races and practiced a car for the Indy 500 and Harvest Auto Classic (Indy fall race) in 1916.”

Jeg mener, det er noen der ute som vet ganske mye. Kanskje er det også noen som møtte Swan personlig. Han ble nemlig 96 år og døde ikke før i 1980. Så gi meg gjerne historien, men ikke forsøk å fortelle meg at her har vi funnet en glemt nordmann som var bedre enn Henning Solberg.

Det var ikke mer.