Geni designer superbil for Gran Turismo

Det er mulig jeg er spesielt treig og at dere alle har passert nivå 30, A- eller B-spec. Da har dere vel sannsynligvis også møtt geniet.

En Formel 1 bil uten noe reglement, det var design-briefet Adrian Newey fikk fra Sony. Bilen hans skulle få en spesiell plass i Gran Turismo 5.

Og når noen sier Adrian Newey, blir jeg omtrent like høytidelig som når man sa Colin Chapman i gamle dager. Adrian Newey er nemlig en designer av den gamle skolen – i tillegg til at han er et geni.

Begge har klart det nesten utrolige å konstruere Grand Prix verdensmestre for tre forskjellige team hver, men mens Brawn er dypt nede i 3D modellering og simulert fluid dynamikk, sitter Adrian Newey ved tegnebrettet sitt, med linjaler og masse erfaring og bruker blyant for å skape verdensmestre.

Selvfølgelig var Rob Marshall, sjefdesigner, og Peter Prodromou med da først Red Bull ble verdensmester i Interlagos, og så, uken etter, da en Sebastian Vettel som ikke trodde sine egne mamelukker, fikk førerkronen. Men det var ingen tvil om hvem som var sjefen.

Når han trekker seg, kan vi trygt snakke om en epoke som er over. Da har de ansiktsløse komiteene tatt over Formel 1 også, og vi har bare rattstjernene tilbake. Da kan vi jo like godt ofre oss for Melodi Grand Prix, vi også.

”På mange måter oppfyllelsen av en drøm”, sa han. ”For når vi designer i dag, er den eneste muligheten vi har å være litt smartere enn nestemann innenfor et meget trangt regelverk. Og så snart du viser at du er litt smartere, blir det også forbudt. Derfor er jo en design uten hemninger en våt drøm”.

Skal si han drømmer bra.

Som sagt. Når du er på nivå 30, kan du utsette deg for noe som heter Sebastian Vettel Challenge. Klarer du å gjennomføre den, er bilen din. 

Og for en bil.

Ved første øyesyn har den ganske mye F1 over seg. Inntil du begynner å legge merke til at hjulene er kapslet inn. Føreren sitter under en transparent boble. Det er aktive aerodynamiske flater. Det er noen vifteaktige greier bak. Det er, med andre ord helt klart ikke noen Formel 1 bil.

”Det var kjempegøy”, forteller Newey. ”Jeg tenkte litt på dette, skrev ned noen spesifikasjoner, gjorde noen skisser, ga dem til Yamouchi (Kazunori Yamouchi er skaperen av GT-seriene og selv en proff racerkjører), og han tok det derfra.”

Med alle detaljer på plass kuttet han 20 sekunder av Suzuka-rekorden, og hele 1 minutt og 4 på Nürburgring.

Den kjøringen ligger på YouTube - sammen med en fra hele Nordsløyfa, hvor lenge er det ikke siden det var en F1-bil der? Se videoer under artikkelen.

Litt av en bil, med andre ord.

Utvendige mål er 475 x 218 x 98 cm. Akselavstanden er 290 cm og vekten er 615 kg med olje og drivstoff om bord.

Motoren er en 3-liters V6 med twin turbo som gir 1483 hk ved 15.000 omdreiinger og 714 Nm ved 12K.

Det er helt aktiv fjæring rund baut, og den er giret til 450 km/t. Aksen er 1,4 sek til 100, 2,8 til 200 og 6,1 til 400.

Max sideveis akselerasjon er på hele 8,25 G (ved 300 km/t), og der er vi helt i grenseland av hva mennesker kan tåle.

Akkurat som Chaparral gjorde i 70-årene, og som Brabham BT 46B gjorde da den geniale bilen som Gordon Murray hadde designet for Brian Ecclestone, vant Sveriges GP i 1978 (Niki Lauda rattet). Gjett om den ble forbudt tvert!

I Red Bull X 2010 blir da marktrykket 1044,7 N ved 100 km/t; 4181,7 N ved 200 km/t; 9412,9 ved 300 og vanvittige 16.732,5 N ved 400 km/t. Da veier den med andre ord 2,78 ganger sin egen vekt.

Dekkene er belastet med 1142,7 kp foran og 1432,9 bak ved 300 km/t. Friksjonskoeffisienten er egentlig 2,16, men redusert til 91,5 prosent ved tung belastning.

I vårt eksempel blir den da 1,97. Summer belastningen på dekkene, gang med my og du får 5073,9 kp. Det er den kraften dekkene kan stå i mot svingkrefter med, og når du deler det på bilens vekt, 615 kg, får du 8,25 – som altså er mulig sidekraft.

Dette er mer enn det en astronaut blir utsatt for ved utskyting.

Selv med masse fysisk trening, og ved hjelp av tekniske innretninger i bilen, tror ikke Adrian Newey at det vil være mulig å kjøre en slik bil i virkeligheten.

”Kanskje en eller to runder, men ikke over en hel racingdistanse”, sier han. Alternativet må jo bli å fjernstyre en førerløs utgave av den.

”Og er det ikke akkurat det vi har gjort her?” spør han begeistret.

Jeg aner ikke hva som kan skjule seg videre oppover mot nivå 40. Det er vanskelig å tenke seg noe som overgår dette.

SE VIDEO PÅ YOUTUBE: