Folkevogn – for folket?
Jeg er dårlig på millimeter, men er ikke den nye Beetle minst like stor som en Golf? Kroner er jeg akkurat like dårlig på, men den skal prises under en Golf. Dette nærmer seg oppsiktsvekkende. Volkswagen har altså laget en New Beetle for andre gang. Det er et par morsomme ting med denne nyeste. For det første ligner den mye mer på den opprinnelige konseptbilen enn den første New Beetle noen gang gjorde. For det andre er det åpenbart at denne gangen har VW gått seg vill i nisjene sine. Mer folkelig Og dermed har man endt i den motsatte enden av den fellen man gikk i da den første utgaven kom. Da var det tegnet masssevis av kontrakter på forhånd, men så viste det seg at den ble dyr, skikkelig dyr, slik at man hadde problemer med å få ut bilene. Til sammen er det solgt ca. 1200 eksemplarer av denne modellen. I 1999, det første fulle året den var på markedet, gikk det unna 360. Fremdeles bygges bilen i Mexico, og det betyr ganske tidlige bestillinger. Klok av 12 år gammel skade, regner importøren med et årssalg på kanskje 300 - 400 av denne også. Til den prisen, som de altså ikke kjente da bestillingene ble gjort, burde 1000 biler være mulig. Tøffere Se den tilsynelatende skjøtelinjen rundt bakskjermene. Hadde ikke den vært der, hadde du ikke sett at det hadde skjedd noe der bak, og hele uttrykket hadde ramla paddeflatt til jorden. I stedet blir det muskler og liv, og hele siden av bilen får plutselig et tredimensjonalt uttrykk. Den er full av slike finesser, takket være han som hadde ansvaret for eksteriørdesignet denne gangen. Chris Lesmana heter han, han har vært hos VW siden han gikk ut fra Pforzheim i 1997, og jeg husker han fra det store Up-programmet der han var med på den beste i den store familien, nemlig Up! (Frankfurt 2007) At han også var med på Phaeton-teamet, har jeg lovet at jeg aldri skal bruke mot ham. Ansvarlig for interiøret er en annen smart fyr som heter Ingo Brückmann, men han er sendt til designstudioet deres i California – det var forresten der den første nye Beetle oppsto. Men Brückmanns nærmeste var italieneren, født i Tyskland og utdannet i Branschweig, Luigi Trabucco. Jeg klaget litt over at det ikke er åpenbart at det er mange skøyere tilbake i VW design, men han er, viser det seg, en av de få. Ikke bare på grunn av dashbordet med en stor plate lakkert i karosserifargen (akkurat som min gamle Pluriel), men også på grunn av hanskerommet, som er en hengslet plate, akkurat som på originalen. (Jeg vet hvor han har det muntre fra, han jobbet et par år hos Pininfarina før han landet hos Volkswagen.) Dessuten smilte han fornøyd tilbake da jeg gratulerte ham med at de hadde droppet blomsterglasset denne gangen. ”Denne bilen er alt for maskulin for det” sa han, ”men du kan vente mange andre kule accessoirer”. Maskulint hadde han jommen rett i, denne bilen sitter mye tettere på veien enn den gamle, og i turbo-utgaven, med hekkspoiler, ser den ut som enn våt drøm fra Pimp my Ride. Trendy Men hvor kult er det når Volkswagens egen talsperson, som skal introdusere bilen for hippe TV-seere over hele verden, må lese fra manus for å fortelle at den har elektrisk servostyring? Da tipper det for meg, det blir ikke engang überkult, det blir bare trist. Men når VW velger en slik enorm lansering av noe som egentlig er et nisjeprodukt – rundt en million ble det produsert av den forrige – må det bety at denne bilen betyr noe helt annet for konsernet. Hva den betyr har jeg ikke riktig forstått ennå, bortsett fra at jeg imponert over designdetaljer og finish. Jeg skjønner godt at mange vil ha en slik selv om jeg fremdeles syns den kunne vært mer rampete. Men til en slik pris, er det egentlig uhøflig å be om enda mer. Sannsynligvis kommer vel Harald A. Møller til å be om ganske mange flere enn de 100 som er bestilt for i år.
FAKTA: To generasjoner Beetle:
Artikkel fra www.firmabil.no URL: |