[]
[] [firmabil.no] []

Først sedan, så Avant


Jon Winding-Sørensen



Det er enkelte ting som er ganske trygge her i verden. For eksempel at Audi lanserer sin A6 sedan før de kommer med Avant-utgaven. Nok en gang er det bevist.

Det er selvfølgelig tøv å tenke sånn, men jeg liker A6 fordi den settes sammen i Neckarsulm, og Neckarsulm er den rare byen der de bygde NSU og hvor de fremdeles har et nydelig museum for tohjulere, og hvor Fiat hadde et slags cutting edge studio hvor veldig meget av det som førte Fiat i front i sytti-årene, ble uteksperimentert på 60-tallet.

Så jeg tenker at folk i en så koselig by, må da være forutbestemt til å bygge koselige biler.

Selvfølgelig er det ikke slik i virkeligheten. Dette er sludder.

Men la meg allikevel like A6.

Også fordi forgjengeren, Audi 100 – 2. generasjon, var en av de første bilene vi virkelig deltok i lanseringen av, på vegne av den frekke upstart’en – det norske bladet BIL.

Og nå har jeg nettopp vært med på lanseringen av siste familiemedlem, A6 Avant. Vi hadde fire generasjoner Audi 100, fra 1968 til 1994, og etter det er vel dette den 4. generasjonen A6.

Det er en ganske viktig modell som vi var samlet i et nytt anlegg, midt på Slottsplassen i Berlin for å titte på – fra 6. etasjes åpne arealer kunne vi se Berliner-Domen rett i øyet.

Og ved innledningen til denne statiske presentasjonen, ble vi fortalt at etter at den første Avant kom på markedet i 1977, har det vært laget 1,6 millioner av denne overklasse-business-combien.

Så skal det tilstås at jeg har ikke peiling på den vanlige A6 som vi prøvekjørte for første gang i februar. Jeg aner for eksempel ikke om interiørene er identiske, slik at det er jeg som ligger langt på etterskudd når jeg sier at det ser ut som de har ryddet opp i kabin-kompleksiteten.

Nå ser det igjen ut som en bil man kan sette seg rett inn å kjøre uten noen bruksanvisning. Kanskje kan man til og med bruke deler av it-mulighetene uten å være uteksaminert i informatikk fra Universitetet.

Ikke vet jeg hvor lettvekt sedanen er heller, og selv om jeg syns at 1640 kg er tungt for en forholdsvis stor stasjonsvogn, vet jeg at dette er vanskelig å oppnå, og at det krevet intelligent design og smart bruk av materialer. 

Jeg går dessuten ut fra at chassis og mekanikk er forholdsvis identisk for de to utgavene, slik at det eneste jeg egentlig burde si noe om, var hvordan den tar seg ut nå etter å være blitt blåst opp litt bak.

Antakelig er ikke det interessant heller, for alle mine kolleger – og dem var det mange av – hadde samlet seg foran bilen. Muligens vet de noe jeg heller ikke vet, at fronten er radikalt forandret (selv om det ser vel ikke sånn ut?). Men som dere vil se av bildene, fikk jeg i svermen helt uforstyrrede bilder av hekken.

Audi-sjef Rupert Stadler ga meg i grunnen stikkordet da han i sin tysk-sjarmerende introduksjon sa at de hadde ikke tenkt å bygge noe Last-esel, men et Lust-esel. Hvorfor han blandet inn esel i det hele tatt, aner jeg ikke, men han antydet at det er bedre med masse glede enn masse last.

Den beskjeden tror jeg designerne til Stefan Sielaff har forstått, som man ser av målene på tegningen er kanskje ikke overveldende det ordet man først ville bruke på bagasjerom-volum. 

Nå forteller Audi at bagasjeromvolumet er på mellom 565 og 1680 liter, avhengig av hvor mange seter man slår ned.

Men designerne har lagt inn noen smarte detaljer der bak, et dobbelt lastegulv, så du kan gjemme mac’en din, gode muligheter for å surre fast løse kollli, kroker man kan hekte bagasjen til, et underlag som ser ut som det er lett å holde rent, og dessuten virker det som om takrailsene er der for å brukes – i tillegg til å se dekorative ut.

Den minste motoren er på 163 hester og legger 132 gram CO2 etter seg, et par gram mer enn sedanen. Dette er inngangsmodellen, og den vil komme til å starte på litt under 500.000 kroner.

At den ikke blir billigere på tross av nedgang i i hvert fall utstlipp (og også vekt?), kommer av, sier importøren, at man har plusset på med utstyr.

Det er foreløpig fem andre motoralternativer, av de til sammen seks motorene er det bare en som ikke bruker komprimert luft. Men det vil selvfølgelig komme mye mer.

Både sedanen og Avanten vil komme som S6, og sikkert også RS6, og da beveger vi oss på nordsiden av tre liters TFSI V6 på 300 hester som er toppmotoriseringen nå. Se frem til 4-liters V8 med turbo og inntil 500 hk i RS-utgaven.

Selvfølgelig blir bilen en suksess i Norge. Den skal være i butikkene i oktober – da får forhandlerne litt å gjøre, for Q3 skal lanseres samtidig. Men det er tross alt bare 200 A6 Avant-eksemplarer det skal flyttes på i år, det burde skje uten alt for store forstyrrelser. 

Neste år er vi over på normal takt, det vil si 1200 A6 til sammen. 300 Sedaner og 600 Avanter.

Og resten?

Jeg trodde aldri du skulle spørre. AllRoad kommer neste år, og der snakker vi også 300.


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: