Mia mener alvor

David Wilkie er en fyr jeg har hatt mye glede av. Han designet de nydeligste ting hos Ghia før han begynte å designe de nydeligste ting hos Bertone – som han forlot med BAT 11 som avskjedsforestilling i Genève i 2008.

Etter det møtte jeg ham flere ganger mens han holdt på med noe som het Mindset, en spennende elektrisk bil som nå er kommet så langt at den skal i produksjon av de samme som chopper Maybach S57 til en ganske lekker Coupé.

Der ligger det forresten også en god historie, bare vent litt til, til jeg får tatt meg sammen. På Mindset jobbet Wilkie sammen med Murat Günak – lovende stjernedesigner hos Mercedes før han hoppet av, først til Peugeot, designsjef ganske kort, og så til Volkswagen – designsjef litt lenger.

Men så ble han også grønn, og etter det han har konsentrert seg om elbiler.

Og nå har de to kommet frem til Mia. Et genialt navn, lett å huske, femi kvaliteter, og smart i markedsføring, de begynner alle påstander med de samme bokstavene, men da blir de ’I am’.

Og realiteten er at denne lille gatesmarte jenta sier: ’I am ready for production’. Folkene bak, tunge interesser fra blant annet farmasi og IT, har overtatt store deler av elbilengasjement til Heuliez, blant annet en nøkkelferdig fabrikk, tungt robotisert og med førsteklasses layout for formålet.

I år skal det bygges 4.000 eksemplarer, med produksjonsstart den 1. juni. Da er også den europeiske typegodkjenningen klar, så da åpner også, for eksempel, Storbritannia seg.

Ingen tror det skal bli vanskelig å bli kvitt de resterende tusen i år. Ingen tror heller at neste års produksjonsplaner på 12.000 er for ambisiøse.

Som man ser av bildene er Mia en boks. Men en boks stappfull av sjarm. Ganske original er hun også, i passasjerutgave er hun en treseter, med føreren i midten foran. Da måler hun 287 cm i lengden og har plass til 200 liter bagasje.

Men du kan også få henne 319 cm lang. Med benkeplass til tre bak, pluss fører, er det plass til 420 liter bagasje. Eller her kan du også få henne med tette vegger og bare førersete, da er hun blitt varebil med plass til 1500 l bagasje og nesten 450 kg nyttelast.

I alle utgavene er hun utstyrt med smarte skyvedører som ligger utenpå den bakre delen av karosseriet – sjarmerende syns de av oss som liker dama. Og uansett hvor lang hun er, veier hun ikke mer enn max 780 kg med fulladede batterier.

De finnes enten i 8 eller 12 kWh versjoner, gir mulighet for inntil 110 km/t, og med fornuftig kjørestil snakker vi om godt over 100 kilometer.

Interiøret er lekkert, detaljer som den lille blomsten som er logoen, finner du igjen overalt, for eksempel på gulvmatten – men ganske diskret. Og de førserie-eksemplarene jeg har tatt i, kjennes solide ut.

Selvfølgelig kan jeg også gi deg en flere sider lang testrapport. Men egentlig er det ikke no’ vits i det. Det er samlet en rekke underlige farkoster på Tempelhof gamle, men akk så sørgelig nedlagte flyplass, kjøretøy vi kan få prøve.

Men, selv om ikke alle kommer til å nevne akkurat det når de kommer hjem med historier om at ”Jeg har testet…”, er sannheten at vi fikk kjøre noen hundre meter på en gammel, flat flystripe. Sammen med produsentens egen representant, noe som også legger en liten demper på utskeielsene.

Men akkurat når det gjelder Mia er jeg temmelig sikker på at henne skal vi komme meget sterkere tilbake til. Ikke minst fordi hun kommer til å befinne seg på norske landeveier om ikke så lenge - importert av Enviro Bil på Nesbru - ser det ut til.

Til en pris av 23.500 euro, etter tysk moms, men før eventuelle statlige subsidier, høres hun egentlig ut som et veldig godt parti.