Elektrisk overraskelse fra Porsche

Jeg trodde jeg hadde fulgt med litt. Jeg har for eksempel oppfattet at det er veldig mye el-motor i 918 Spyder, og at GT3 R Hybrid også har sine elektriske finesser. Men da jeg møtte noen oransje flash på en sølvgrå Boxster i går, tilstår jeg gjerne at jeg ikke ante hva det var.

Porsche har jobbet med disse plug-in bilene i nesten ett år, fikk jeg vite. Men jeg ble også trøstet med at dette var et svært lav-profil prosjekt som nesten ikke var kommunisert ut.

Men her sto de i hvert fall, to utgaver, den ene tohjuls- og den andre firehjulsdrevet. Klar for en tur ut på den gamle betongen på Tempelhof-flyplassen i anledning Michelins Challenge Bibendum.

LES: Kjøp en Porsche, så får du kjøpe en til

Nå er det det å si om disse prøvekjøringene at de skjer i ekstremt kontrollerte omgivelser, med produsentens representant ved siden av og med svært begrensede muligheter til en skikkelig skid-oppvisning.

Virkeligheten er at uten å være blitt fortalt det, hadde jeg ikke ant om det var den med én motor (bakhjulsdrift) eller den med to, firehjulsdrift, jeg kjørte. På tross av at den første bare hadde halvparten så mange krefter som den andre.

Men jeg fikk vite at dette var énmotors-utgaven. 90 kW (122 hk) og 270 Nm veldig lavt nede. 

LES OM: Porsches hybride testlab

Det jeg merket var at den kjentes ikke vesentlig tyngre ut enn vanlig Boxster (med 1520 kg er den nesten 200 kg tyngre – men de er også pent fordelt utover), og at de hadde fått til et kunstig lydbilde som var attraktivt.

Til og med på ”tomgang” fikk du følelsen av at det skulle skje noe. Kanskje ikke alle oppdager det. Soundscaping-effekten måtte hentes frem ved hjelp av en godt skjult bryter.

Det blir fortalt at denne gjerne gjør 150 km/t, at den når 100 på 9,8 og at den gir deg en rekkevidde på 170 km dersom du bruker hodet.

Hele drivlinjen ligger bak, og de egenutviklede batterier med litium, jern og fosfater og en kapasitet på 29 kWh, er felles for begge modellene. Den store batterienheten er plassert rett foran bakakselen slik at tyngdepunktet fremdeles ligger nær midten av bilen.

Med to motorer kan du gange hk- og Nm-tallet med to, og dermed er vi nede på 5,5 sekunder fra null til hundre. Toppfarten er oppe på 200 km/t. Men rekkevidden er, logisk nok, omtrent den samme ved identisk kjøring.

Den ekstra motoren, med tilhørende elektroniske systemer, legger imidlertid på enda 150 kg – langt foran. Det skulle ikke forundre meg om vi for første gang siden bilen ble lansert i 1996, har fått en Boxster med tendenser til understyring. Men det er altså umulig å prøve ut ved dette arrangementet.

LES OM: Porsche GT3 R Hybrid

Om det føltes som en Porsche? 

Det var masse Porsche her. Sittestillingen, utsikten over panseret, instrumentene som ikke var mye forandret. Men allikevel. Dette var enda en i den uendelige rekken av radiobiler.

Jeg tror at den største utfordringen for bilkonstruktørene fremover er å bygge personligheten tilbake i disse ”virtual reality”-bilene.

Følelsen av hva som skjer (og hvordan det skjer) når man trykker på gasspedalen. Hvordan sidekreftene bygger seg opp, og hvordan de føles gjennom rattet. Den gode ”vi-er-på-samme-parti” følelsen du får gjennom bremsepedalen når du tråkker virkelig hardt på den.

Med elektro-servoer og elektro-motorer og kliniske berøringsskjermer, forvinner mer og mer av det man kalte menneske-maskin interface. I dag er det elektronene som har overtatt, det er på tide at noen konstruerer tilbake litt følelse av kjøtt og blod i disse greiene.

Ellers kan jeg like godt ta toget.