En virkelig Berlin-debut
Det er mange bilprodusenter – også av de store – som forteller at de har debuterende modeller her, men den aller ferskeste må være denne sensasjonelle Lampo3. Vi har møtt disse muntre sveitserne før, mange ganger. Oftest, naturlig nok, på Genève-utstillingen, men under Zero-rallyet for to år siden kom vi ganske nær. De hadde et visst verktøybehov, kan man si – men de klarte da å komme seg frem til Stavanger. Bilen den gang var en primitiv elbil prototyp. Bygget av et selskap som heter Protoscar som lever av andres bilproduksjon. De er en av de bedre konsulentvirksomhetene i denne bransjen, og er forresten for tiden i ferd med å utvide avdelingen for testing av, og skruing på, elbiler. I fjor kom de med en ganske fin, åpen elbil på Genève-utstillingen, i år nøyde Protoscar seg med å vise frem en videreutvikling av hurtigladeren deres – de hadde nemlig ikke klart å få Lampo3 klar. Dette er en bil designet, konstruert og bygget fra bunnen. En lukket 2+2-seter med et firkantet sentralt boks-chassis, omtrent som på Colin Champmans opprinnelige Elan. Der finner man litium-batteriene, Brusas (et annet samarbeidende firma) egne, men plass til 32 kWh. I hver ende av denne finner man resten av det elektriske og elektroniske, blant annet en motor som driver forhjulene og to motorer for bakhjulene på til sammen 420 kW. De er vannkjølt, og avleverer et dreiemoment på 900 Nm mellom null og 4500 omdreininger. Her får du konstruktørene til ”torque vectoring” i sin reneste form. Med tre motorer kan man styre kreftene akkurat dit man ønsker, i stedet for å fjerne dem fra de stedene man ikke ønsker å ha dem. Det burde med andre ord være kjøreegenskaper i verdensklasse. Den veier 1700 kg - det er 150 kg under en 6-Serie - har en akselavstand på 3 meter og måler 469 x 200 x 131 cm. LES OGSÅ: Lampo nr. 2 til Genève Selv om den bare er en prototyp, uten en eneste plan for produksjon, er den full av komfortelementer og virker 100 prosent ferdig. Ikke noe knirking og knaking, alt sier klikk og åpner og lukker seg som det skal, og jeg fikk en sterk følelse av at dette kunne gå helt vanvittig. Jeg ble nemlig kjørt av Gabriele Gardel, en sveitser som vant GT1 klassen på Le Mans i fjor, så han kan nok et tricks eller to om hvordan man får til litt dramatikk på en vid åpen flystripe, med mange begrensninger også. Men Gardel kunne ikke direkte påstå at han hadde merket noe økende aerodynamisk marktrykk på grunn av den flate, aerodynamiske undersiden av bilen. Men så har han foreløpig bare kjørt den noen kilometer også. Det snakkes om 220 km/t og mindre enn fire og et halvt sekund til hundre, og at man kan ha gleden ved dette i ca. 200 km før du må ta en ladepause. Denne bilen er såpass vellykket at det hadde vært morsomt om en ”ny” Elon Musk fikk øye på denne. For 8 år siden ble i hvert fall den virkelige Elon Musk obs på en eksperimentell elbil byget av AC Propulsion – TZero het den og den hadde vunnet 2003-utgaven av Challenge Bibendum. Resten er historie, og den historien heter Tesla. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |