Hyllest til 328

Jeg holdt på å si at de ikke en gang trengte noen god anledning for å gjøre disse gledelige stuntene. Gina, hun med karosseri i variabelbart stoff, dukket plutselig opp da de hadde gjenåpning av museet i München.

LES OM: BMWs nye roadster

Og Mille Miglia Concept Coupé dukket bare helt en passant opp på Villa d’Este arrangementet for fem år siden.

LES MER HER

Nå er det Villa d’Este-tid igjen, og BMW er fremdeles hovedarrangør. Vi har allerede vist dere en litt underlig Ferrari derfra, og vi kommer til å vise dere en meget vellykket Aston Martin som både er fra Zagato og som ser ut til å ha en fremtid.

LES OGSÅ: Spesiell Ferrari til spesiell feiring

Men la oss først gjøre ære på vertskapet og applaudere dem for enda en spennende konseptbil. Denne gangen hadde de faktisk et lite jubileum å knagge denne bilen på: den fyller 75 år i år.

Legendarisk
Den opprinnelige 328 var en sensasjonell bil. En lett sportsbil med tunge egenskaper. Med moderne kjøreegenskaper og en utrolig motor.

Den var basert på BMWs gamle sekser, men fabrikken hadde ikke råd til å bygge twin cam-topp på den etter mønster av italienere og franskmenn, så smarte Fritz Fiedler bygget et mesterverk av støtstenger fra en enkelt sideliggende kamaksel som dyttet på to skråstilte ventiler i nydelig utformede forbrenningsrom.

Motoren ser ut som en twin cam, på grunn av støtstengenes plassering, og er så bunn solid at den dag i dag finner man 2-liters Bristol-motorer (som er direkte avledet fra de opprinnelige 328-motorene) trimmet til pålitelige 250 hk.

En litereffekt på 125 hester fra en 75 år gammel motorkonstruksjon, er ikke dårlig.

Bilene kjørte utrolig bra også. Lav vekt, glimrende fordeling av tyngden, uavhengige forhjul og en vellokalisert bakaksel og en vidunderlig styring, gjorde dette til benchmark-sportsbilen før krigen.

Landeveisracer
Det hører med til historien at den ble gitt ganske mange spenstige karosserier også, og deltok både på Le Mans, og den siste rundbane-Mille Miglia før krigen.

Men det var som landeveisbil, og som konkurrent i de virkelige krevende landeveisløpene, som Coupe des Alpes, den virkelig satte spor etter seg.

Ikke rart BMW ønsker å hedre denne bilen, selv om jeg ikke helt liker at de startet feiringen i forbindelse med Mille Miglia.

1940-løpet var en ren Hitler-Mussolini-fest, som fant sted på en, i Mille Miglia-sammenheng, kunstig bane – at ”løpet” ble vunnet av en Touring-karosseri-utgave av 328 med en snittfart på nesten 170 km/t, tror jeg kanskje jeg hadde latt være å nevne.

Denne bilen har så mye, mye mer å skryte av.

Fellestrekk
Nå skal vi ikke gå oss bort for mye ved å forsøke å trekke likheter mellom 328 Hommage, og den opprinnelige. Det er ikke det som er poenget.

At den nye også har antydning av belter for å holde panseret på plass, er selvfølgelig søtt, men hele poenget er at her ser designerne for seg hvordan en like sensasjonell bil som 1936-328 ville sett ut dersom den kom i dag.

Det eneste som i grunnen er likt, er at begge bilene la og legger stor vekt på lav vekt. 

Originalen veide litt over 800 kg på tross av en særdeles solid og stiv dobbel-rør ramme. Hva dagens veier, aner jeg ikke (jeg har vel egentlig ikke sett noen tekniske spesifikasjoner), men med alle karbonfiber-elementene er det åpenbart at man har tenkt lav vekt denne gangen også.

Men dersom man har greid å holde seg i nærheten av det dobbelte av originalens vekt, har de egentlig gjort en bra jobb. Slik er fremskrittet.

I Norge
Jeg skal se veldig nøye på disse bildene før jeg bestemmer meg for om jeg syns den er virkelig vellykket. Og i mellomtiden skal jeg kanskje ta en tur opp til Porsche-importøren i Oslo.

Ikke så sjelden står det en Italia-rød, nydelig original 328 der. Den eies av de som står bak Porsche-aktiviteten, og han kan godt tillate seg å ha den stående på gulvet der. Han har nemlig en til.

Å eie to av den er vel virkelig en Hommage til 328.