Verdens eldste bilmuseum moderniseres

Bilmuseet i Torino har en lang historie. Vi må tilbake tidlig i 1930-årene da arrangørene av bilutstillingen i Milano ba Carlo Biscaretti di Ruffia om å skaffe noen gamle vrak, så de kunne lage en liten retrospektiv avdeling.

Han fikk tak i uvurderlige skatter, slitne og nedkjørte, men de fantes. Han samlet dem senere under fotballstadion i Torino, og fikk litt hjelp fra det offentlige og litt fra private, med Fiat i spissen, slik at han ikke bare holdt samlingen intakt, og fikk restaurert noen av skattene, men han klarte jommen å få tak i mye mer.

Da krigen kom, hadde han 55 komplette biler i samlingen, samt 62 motorer og 30 chassiser.

Det tok ikke lang tid etter 1945 før samlingen fikk en ny, og enda mer fremtredende offisiell status.

Det ble sågar kjøpt inn en kostbar tomt for å bygge eget museum (det var liksom et lite poeng at andre enn Juventus-tilhengere skulle stikke innom), men tomten ble til hippodrom og rideskole.

Men i 1960, kort tid etter at Biscaretti var gått bort, åpnet man det nye bilmuseet i et praktfullt bygg som var tegnet spesielt for dette formålet.

Det ble et vidunderlig museum – men man skulle etter hvert være spesielt interessert for å kunne måpe seg gjennom rad etter rad av parkerte biler med små skilt der det sto noe om kubbikk og om noen som hadde kjørt fort.

Så det ble besluttet at Europas bilhovedstad skulle få et nytt museum som møtte dagens krav. Etter fire års ommøblering er det nå igjen åpnet, samtidig med at Torino feirer 150 år som Italias første hovedstad. Og for et museum det er blitt!

Jeg skal komme tilbake med detaljer når jeg har sortert og redigert bildene, men la det bare være sagt at her kan hele familien bruke 3-4 timer.

Interaktive sett gjør at designerne snakker med deg. Du behøver ikke ane en eneste ting om Camille Jenatzy og hans el-rkord bil la Jamais Contente. Du behøver ikke bry deg om at den utstilte bilen er en reproduksjon heller.

Hele oppsettet, med spot i vifte og et rødt pappskjerf som ”flagrer” i vinden, med bevegelig filmbakgrunn, forteller at her er det filmopptak, med innebygde tricks, på gang.

Og 15 eldgamle biler står på hver sin side av en lang hall – når du oppfatter lydsporet med klang fra ambolt og noe som høres ut som banning, skjønner du at her er vi i et 100 år gammelt verksted.

Mens lysekronene to rom bortenfor, med verdens første TV med rund skjerm, forteller om massiv luksus.

En liten installasjon som illustrerer Murens fall, er komplett med Checkpoint-hytta og et søkelys som sveiper over den stakkarslige Smyrnaen og Trabanten, mens kapitalist-Ferrarien, arrogant rød, står på den andre siden.

To andre installasjoner gjør også inntrykk. Den ene heter ”En gal verden” og er bilsamlerens nærmiljø, der alt, kaffekopper, dørhåndtak, lyd – alt stammer fra biler.

Og ”Skjebne” – som er en ren kunstinstallasjon der vi på en måte får de to mulige utgangene av bilverdenen: enten at bilen er en slags frelser for den moderne verden, eller at bilen er årsak til den komplette undergang.

Det gjør ikke noe at et bilmuseum også får oss til å tenke.

Det er mange grunner til at dette er blitt et museum som går uttapå for eksempel de store tyske merkemuseene – til og med Volkswagens Autostadt blir litt for todimensjonal i forhold til dette.

Bygget er gjort om på en måte som gjør det mulig å kjøre en rekke forskjellige temaer.

Man har brukt en sveitsisk designer som har gjort vellykkede saker før, Francois Confino har blant annet gjort vinmuseet i Barolo og filmmuseet i Torino, begge er i verdensklasse. Han holder nå på med Chaplin-museet i Sveits.

Men hovedgrunnen er nok museets direktør - Rudolfo Gaffino Rossi, med en fantastisk bakgrunn, utdannet kunstmaler med blant annet stipendopphold ved akademiet i Paris - som begynte i Fiats designavdeling, den gang gamle Boano var konge der.

Etter hvert utviklet han seg til fabrikkbestyrer og leder for store produksjonsavdelinger, og han var Fiats mann i Russland i de mange årene de utviklet Lada sammen med Porsche, og ble så ble spurt av l’Avvocato, ingen kalte Fiat-høvdingen Gianni Agnelli noe annet, om han kunne gjøre noe med museet, som både var dårlig drevet og i dårlig forfatning.

Jeg er sikker på at hvor enn nå advokaten måtte være, vil han sikkert sette pris på at museet etter en investering på 33 millioner euro er i glimrende forfatning og at det er førsteklasses drevet og at man ser frem til 250.000 besøkende i året.

Et godt råd: du burde være en av dem.