www.firmabil.no

Først publisert i Bil nr 7-2011

Andre generasjon Opel Zafira kom i 2005.

Den er basert på kompaktbilen Astra, men takket være at den er 15 centimeter lengre, og betydelig høyere, gir den mye plass tilbake til eieren.

Det finnes en del motoralternativer. Som for de fleste biler i denne klassen er det først og fremst diesel som har vært valgt i Norge.

Det har da enten vært 1,9-literen med 100, 120 eller 150 hester, som også finnes i Fiat/Alfa-systemet, eller den noe nyere 1,7-literen med 110 som ble introdusert i forbindelse med faceliften i 2008.

På bensinsiden er det 1,8-literen med 140 hester, og ikke minst OPC-utgaven med tolitersturbo og 240 hester som utmerker seg.

Vær oppmerksom på at mange av bilene er, eller har vært, varebiler, så sjekk historikken.

Kjører bra

Kjøreegenskapene til Zafira er slett ikke dårlige, den er trygg og forutsigbar på svingete veier, samtidig som den er stabil på motorvei. ESP har vært standard, noe som gjør den tryggere for familien.

Bak rattet sitter du litt høyt og oppreist, noe som mange liker på grunn av den gode oversikten det gir.

Instrumentene er tydelige og lettleste, selv om de kanskje ble oppfattet som litt gamle sammenlignet med Touran da bilen kom, holder de seg godt. En del knapper som styrer klimaanlegget er i minste laget.

De relativt tykke og fremoverlente A-stolpene gjør at oversikten til sidene er redusert, og det tar litt tid å venne seg til dem.

Komforten i Zafira er bra, støynivået er akseptabelt, og setene er faste og veldig typisk for Opel fra denne tiden.

Helt bakerst finner du de to ekstra setene. De ligger flatt nede i gulvet, noe som gjør at bagasjerommet blir stort når de er nedfelt, men de er ikke spesielt enkle å få opp.

Stolene egner seg, som for de fleste i denne klassen, for barn.

Småplukk

Opel Zafira scorer fem stjerner i EuroNCAP, noe som gjør den til et trygt bilvalg for familiene. Jevnt over er det relativt lite feil på Zafira. Det har vært enkelte elektronikkproblemer, så sjekk nøye at alt fungerer før du kjøper bilen.

En annen ting er gnissing og ulyder fra innredningen. Det kan være smart å finne en vei der asfalten ikke er nylagt, for å gi bilen en skikkelig test.

Styr gjerne unna automatkassa Easytronic. For det første er den, som de fleste andre slike enclutch-automatkassene, ganske slitsom å kjøre med. For det andre har det vært en del problemer med elektronikken som styrer giringen.

Ordtaket om at «alle biler ruster, men Opel har Rekord», var i ferd med å bli motbevist da denne bilen kom. De fleste delene som normalt var svært utsatt for rust, var tatt vare på, særlig skjermkantene som var et mareritt på tidligere Opler. Drivstofftanken var også byttet ut med en i plast; smart valg.

Stedene du skal sjekke er imidlertid bakluke, og nederst langs kanalen om bilen har gått uten skvettlapper.

Smart valg for barnefamilien