Det er en nydelig sports-coupe Ford har bygget for å vise hva de mener når de nå skal flytte seg et skritt vekk fra sitt Kinetic Design.

 

De fleste har nok hørt uttrykket, Ford har vært veldig flinke til å bruke det i markedsføringen sin. ”Men nå”, sa designsjef J. Mays, ”er det på tide å ta dette formspråket et skritt videre”.

 

Noen husker kanskje et Ford-konsept som het Iosis. (SE HER)

 

Det ble vist i Frankfurt for seks år siden, og det var da Kinetic Design-begrepet ble innført. Martin Smith het mannen bak det, han og et par sentrale medarbeidere var hentet fra Opel for å vekke opp Fords europeiske designavdeling som var i ferd med å falle i dyp søvn.

 

 

For eksempel sier Ford at deres topplinje på utstyr, Titan, selger langt over det den skulle gjort, hvilket selvfølgelig er hyggelig for bunnlinjen, men også et eksempel på hvordan attraktiv design genererer omsetning.

 

Siden det var Martin Smith og hans folk som hadde ”oppfunnet” Kinetic design, var det de som ble bedt om å sette det nye globale formspråket ut i livet. EVOS er altså ikke et resultat av noe intern konkurranse mellom Fords åtte designstudio som er spredt rundt i verden. Men det nye formspråket skal være globalt, og Fords USA-designsjef,

 

Muray Callum, sto der og så at han visste veldig godt hva dette dreier seg om.

 

Spennende silhouetter, sterk teknisk grafikk og synbar ”premiumness” var noen av de begrepene J. Mays brukte for å fortelle hva ny Ford-design dreier seg om.

 

 

Lutfinntaket lavt nede er blitt svært diskret. Men problemet med at de har tatt trapes-fasongen som tidligere lå under støtfangeren og flyttet den opp, er at Fordene nå begynner å få et snev – eller vel så det – av Aston Martin.

Eller kanskje det ikke er noe problem.

 

For dette grepet skal også være med på å øke bilens premium-følelse. ”Jo høyere og jo mer markert grill, jo stoltere står bilen..” sa J. Mays.

 

Sterkt aksentuerte hjulbuer, skikkelig skulderparti foran og over bakhjulene, smale, lekre frontlykter (for en lettelse etter at lysene foran har antatt helt utrolig størrelse mange steder) og ganske mye som skjer i hekkpartiet er noen av særpregene ved EVOS.

 

 

Jeg husker jeg var litt imponert da Insignia introduserte et speedometer der bakgrunnsbelysningen gikk til rødt når man slo på sports-modus. Jeg er like imponert av fører-setet i denne nye Forden. Det er kledd i rødt skinn, mens resten av bilen er lys. Det gir uttrykket ”Hot seat” litt mening. (Små barn, små gleder!)

 

Det er ingen grunn til å gjengi de lange tiradene vi fikk om hvordan dette er en supersmart hybrid, med masse elkjørings-potensiale og et cloud-computing-system som gjør forholdet mellom bil og fører tettere enn noen gang.

 

Hvis det for eksempel kommer en SMS om at morgenmøtet på kontoret er utsatt, lar bilen deg sove en time til, og gir deg kanskje muligheten for å velge en annen og festligere vei til jobben.

 

En liten, krevende fjellvei for eksempel. Hvis bilen da merker at du begynner å nærme deg grensen for hva du kan yte som sjåfør, griper systemet inn og sørger for at det hele blir litt mer moderat.

 

Datadrømmer fra middelaldrende produktutviklere i bilbransjen imponerer ikke. Hvor lenge er det siden de lovte hos Hot Spots med WiFi i alle bilene? Ti år? Fem år? Det er ingen sak å drømme.

 

 

Ford-ledelsen lovte at vi skulle se de første signalene på hva som kommer til å skje, på en ny produksjonsmodell om bare fire måneder.   Spennende, for det er ikke tvil om at design er helt sentralt når det gjelder markedsandeler i dag (med unntak av det som gjelder hos Volkswagen).

 

Hvis du spør meg om jeg liker den nye konseptbilen fra Ford, må jeg be om at du gir meg noen dager til før jeg får bestemt meg.

 

Foreløpig er jeg imidlertid sikker på at jeg er en stor fan av EVOS, men da snakker jeg om en flokk ganske lydsterke og ganske hissige Mitsubishier.