Opel fremskyndet julaften

Jeg hadde tenkt å skrive en beundrende hyllest til Opel. Mens alle de andre tyske bilfabrikkene pøste på med den ene lekkasjen etter den andre, mange uker før Frankfurt-utstillingen i det hele tatt hadde tenkt å åpne sine dører, nøyde Opel seg med å vise oss den ene av sine fire Frankfurt-nyheter.

Nemlig en reorganisert Insignia med en meget Norges-vennlig 1,4-liters motor. Jeg forsøkte å antyde at akkurat den nyheten var vel og bra, men i forhold til den nye Astra GTC Coupé, den nye Zafira og til og med den nye Combo, var vel kanskje dette i slappeste laget, og risikerte de ikke å bli overkjørt av alle de andre som ropte og skreik så høyt?

Ikke no’problem, fikk jeg beskjed om. For i tillegg til disse fire nyhetene hadde de en konseptbil som ville bli showets stjerne. Og den skulle de jommen klare å holde hemmelig helt til pressekonferansen den 13. september.

Fantastisk. Endelig en bilfabrikk som tar bilutstilling på alvor igjen. Som sparer konfekten til vi er der. Sånn at vi virkelig har noe å glede oss til.

Hadde jeg tenkt å skrive. Og så skulle jeg nevne at jeg liker Insignia, og ikke kan forstå hvorfor den ikke selger bedre, men med den ”nye” turboladede 1,4-liters Ecotec-motoren, som vi også finner i Astra, burde salget få et nytt skyv.

Fungerer
For her er prisen, takket være lavere CO2 og hk-avgifter, nede på 289.000 kroner – da blir det mye bil for pengene.

Og – hadde jeg tenkt å fortsette med – la det ikke være tvil om det. De 140 hestene og den flate dreiemomentkurven der taket ligger på 200 Nm, holder fint.

Vi var riktignok bare to om bord, men krevende veier utfordret bilen. Bare jeg hadde funnet ut av dette med effektive skiftepunkter begynte det å gå riktig så bra.

På-papiret bekrefter dette: litt over 200 km/t og snaue 11 til 100 er ikke dårlig. Måleverdiene sier også 0,59 l/mil og 139 g/km.

Og så hadde jeg tenkt å fortelle litt om at det hadde skjedd en del oppgraderinger, ny el-styring for eksempel, som også gir mange pluss i protokollen, og så skulle jeg gjort noen ord om 2 liters turbo 4x4 som har fått 30 hester mer og som går tilsvarende bedre.

Og så hadde jeg tenkt å avslutte med at nå er jeg virkelig spent på forundringspakken de skal åpne i Frankfurt.

En euro
Og det er jeg sånn sett fremdeles, men halve vitsen er jo borte nå som de har sluppet de første bilder og gitt oss noen detaljer om bilen.

By-commuter, men (heldigvis) adskillig mer spennende enn de glorifiserte Ola-bilene fra Audi og Volkswagen. Her er vi mye tettere oppi BMWs i-type design. Radikalt nok til å vise at hele opplegget er radikalt.

De kaller den En-Euro bilen av åpenbare årsaker. Dette er en ren batteridrevet sak som skal tilby bytransport for en pris lik € 1/100 km.

Det skal bli spennende å se hvordan de er kommet frem til dette, kanskje de er såpass radikale at de også kan presentere oss for en ISO 14040 – en Life Cycle Assessment analyse for hele bilen. 

(Utrolig at slikt ikke ennå er blitt et forbrukerkrav, så hadde vi sluppet all miljø-mumbo-jumbo om bærekraft og miljø).

Det eneste vi vet foreløpig er at den er passe speisa, at den veier en tredel av hva en moderne småbil veier (og hvor mye er egentlig det?) Videre at den er en to-seter, at den krever en tidel av den energien en (nok en gang) moderne småbil krever.

Og at den har en toppfart på 120. Men det kan imidlertid begrenses til 45 km/t – det betyr at også ungene, hvis de har fylt 16, kan kjøre den.

Fremdeles mye jeg er spent på – men det er bare å slå fast: mesteparten av godteposen er nå tømt ut.