Et nytt Frankfurt-publikum

 Med en Euro-sone som er hoppende nervøs skal jeg si at bilutstillingen i Frankfurt kommer til å omfattes av tett interesse fra andre enn de vanlige biltrynene.

De kommer til å dekke hver eneste pressekonferanse (de går i ett, noen overlapper hverandre) og de kommer til å lytte etter hver nyanse, og grave etter noe som enten kan roe markedet – eller gjøre det enda mer urolig.

Bilindustrien, og tilbehørsindustrien er en meget stor økonomisk faktor, ikke bare i Europa, men i hele verden. Og det ser ut som om stemningen er god, dagen før industrien skal blottlegge solidoxperleraden sin. Eller ikke.

For det er ikke en gang en uke siden Bosch-sjefen – meget atypisk, der pleier de å være diskrete – offentlig gikk ut og uttrykte stor skepsis med hensyn til hva som skjer i Eurosonen nå. Da stopper investorer og sentralbankfolk opp og lytter.

At Fiat plutselig steg med 7 prosent forleden, betyr ikke at Italia-problemet er løst og at alt skal bli bra bare fordi deres Finansminister nå flytter til Frankfurt for å overta sentralbanksjef-rollen. Han har god kontroll, men han har ikke fått Italia til å godta god kontroll.

Og når den gullkantede Porsche-aksjen faller med 15 prosent og samtidig drar med seg den viktige VW-aksjen (6,5 prosent ned) på grunn av en sånn tilsynelatende bagatell som at fusjonen mellom de to må utsettes enda noen måneder, forstår man at markedet er skvettent og at det ikke skal mye til før enda et korthus raser.

Hvordan kommer markedet til å tolke at toppsjefen for Tata (som altså også innbefatter Jaguar og Land Rover) sluttet på dagen sist fredag? Kommer man til å tro at det er større problemer, kanskje Tatas problemer også innbefatter stål-engasjementene.

Det er ikke lenge siden Lakshmi Mittal (også indisk, sjef for ArcelorMittal, enorm stålleverandør, også til bilindustrien) måtte ut i pressen og forsøke å være optimistisk. Utrolig store aksjeverdier henger på hvordan slike tilfeldige presentasjoner gjøres.

Så når BMW i morgen kanskje kommer til å si at den fortjenesten de har lovet i år er sikret, selv om vi plutselig skulle oppleve en ny 2008/2009-krise, betyr det veldig meget hvordan det blir sagt.

Når Norbert Reithofer, Styreformann, står der i morgen og egentlig skal snakke om den nye i-klassen, og BMWs arbeid med autonome biler, kan han redde hele DAX-indexen dersom han legger vekt på inntjening og god butikk.

Hvis han derimot antyder at vi kan vente en ny 2008/09, skal du se DAX ta et nytt dypp godt under de 25 prosent den har sunket så langt i år.

At JD Power regner med at markedet i Vest-Europa vil krympe med 1,4 prosent i år, til 12,8 millioner enheter, er ikke noe problem. Men hvis noen begynner å skrike opp om at dette er 2 millioner biler mindre enn for fem år siden, kan det fort få en selvforsterkende effekt. La oss håpe vi slipper slike oppslag.

Muligens vil også noen selskaper skru ned fortjenesteutsiktene for 2011 i morgen. Men det er ingen som tror at noen vil slå alarm.

For det første er det ikke åpenbare tegn til problematisk nedgang for denne bransjen.

For det andre, og det er nesten like viktig, er det en bransje som er så preget av overstadig optimisme at den flere ganger har vist at den kjenner ikke igjen en nedgang, ikke en gang en nedgang som hopper opp og biter den i nesen.

Og det er vel noe av det som gjør bilindustrien så utrolig fascinerende.

PS!
Da børsene stengte i dag, kunne vi faktisk spore litt optimisme foran morgendagen. BMW åpnet på 50,10 og lukket på 51,24. Hos VW startet man på 101,20 og dagen ble avsluttet med 102,20.

Daimler gikk også opp, fra 31,30 til 31,70. Bare Porsche, hvis aksjer ikke henger like tett sammen med Volkswagens som for eksempel Audi-aksjene gjør, viste nedgang. Fra 37,01 til 35,41.

La oss håpe herrene består prøven i morgen og at kursen viser en tilsvarende oppover-tendens da også.