www.firmabil.no

Drøyt 150 mennesker møtte til ABLs andre tungbilkonferanse, som denne gang var del av Automessen 2012 på Lillestrøm.

I salen var det en overvekt av representanter fra vegvesenet, leverandører og verksteder, men YrkesBil observerte også en pen andel transportører, entreprenører og sjåfører.

Av agendaens tre hovedpunkter – ulykker, bremser og hjulstilling – var det bremser som hadde hovedrollen.

Rettere sagt: Kontroll av bremser i kommende direktiv om periodisk kjøretøykontroll (PKK).

For så lenge forskrift og regelverk IKKE er på plass i Norge (og flere europeiske land vi like å sammenlikne oss med har fått det til…), er det i praksis alt for mange uklare punkter rundt bremsekontroll til at verken leverandører, kontrollører, verksteder eller bileiere helt kan slippe skuldrene ned.

Deltagerne ble grundig oppdatert om en rekke faktorer rundt bremser og kontroller.

Vi fikk innsyn i alt fra hvordan internasjonale standarder utvikles og implementeres i norske forskrifter, til hvordan moderne elektronikkstyrte tungbilbremser faktisk fungerer.

Ivar Røed fra MAN holdt sistnevnte foredrag, for øvrig på tyske plansjer med norske illustrasjoner.

Og dette burde vært obligatorisk stoff for enhver sjåfør og bileier som kjører nyere biler med EBS-bremser!

Det er i seg selv artig å vite at de nye systemene for utjevning av bremseslitasje alene sparer rundt 3 komplette bremseskift på en bil som ruller 1 million kilometer (og litt synd på verkstedene er det vel også…).

Men Røed minnet også om viktige ting, som blant annet at man ved uvettig bruk av akselavlastning- og lastoverføringssystemer samtidig mister bremsekraft.

- Det ruller mange tikkende bomber på veien som skyldes forskjellige former for bremsemanipulering, mener han.

Med bakgrunn i sin utledning av produsentenes egne bremsetester, stilte Røed også et klart spørsmål ved presisjonen av beregnet maksimalt bremsekapasitet (zt) fra rulleprøvere basert på det beregningstrykket som angis i dagens kontrollveiledning.

Han helte dermed bensin på bålet for rulleprøveskeptikerne.

Deretter tok Olav Olden fra Würth Norge og Øyvind Klausen fra AutoMateriell oss først med på en teoretisk gjennomgang av rulleprøveres fordeler og begrensninger.

Begrensingene er imidlertid at det er en lang rekke praktiske forutsetninger som må være innfridd for at målingene skal gi tilstrekkelig presisjon.

Videre ble det gjennomført en helt ekte praktisk bremsetest på en treakslet MAN dumperbil i salen ved siden av. Det hele ble videooverført på to skjermer som både viste den fysiske testen og operatørens instrumenter.

Nå skal ikke denne journalisten konkludere på andres vegne, men en slags fornemmelse av salens følelser er at: Når alt gjøres riktig, da er nok rulleprøvere til å stole tilstrekkelig på.

Men det forutsetter altså riktig og korrekt:
- produksjon av testutstyret

- og selvsagt riktig testprosedyre og verdiberegning, jfr Røeds skepsis

Det åpne spørsmålet er altså hvordan kommende regelverk tar opp i seg og kvalitetssikrer alle disse underpunktene som MÅ være innfridd for at rulleprøvere rundt i landet skal gi korrekte og avstemte resultater.

Enn så lenge kunne vi imidlertid «glede» oss over en nyhetsmelding fra Tor «Big brother» Aksnes i Vegvesenet:

Han kunne melde at man nå ved utekontroller tar i bruk teknologien for skiltgjenkjennig, altså registreringsskiltene, til å plukke ut biler som kommer rett fra PKK.

Hensikten er å kvalitetssikre PKK-arbeidet. Men kanskje kan man med det også nettopp avdekke presisjonen på bremsetestere.

Stinn brakke på Tungbilkonferansen