Bertone feirer 100

Det har vært dramatisk rundt Bertone de siste 10 årene. Et av de aller eldste, og mest tradisjonsrike italienske design-husene har hatt enorme økonomiske problemer.

Etablerte industrigiganter har forlatt det de regnet med var et synkende skip. Produksjon har helt opphørt, anleggene er overtatt av Fiat.

Det har vært konkurser til de grader at en rekke av familiejuvelene er spredt for alle vinder – solgt på auksjoner. Og det har vært Bertone-barn mot moren.

Men allikevel har Lilli Bertone klart å holde det hele samlet nok til at hun kan juble over Bertone 100 år på årets Genève-utstilling. Og det gjør hun ved å la sin nåværende sjefdesigner, Mike Robinson, se litt bakover.

Nuccio heter bilen – oppkalt etter hennes mann som var sønn av selskapets grunnlegger. Han døde for 15 år siden, og etter det er det enkefruen som har bestyrt det hele.

Hvordan hun har greid det, må man være italiensk privatbedriftseier for å begripe, men i hvert fall kommer de med en moderne utgave av en av de mest ikoniske Bertone-prototypene noensinne for å fortelle at de fremdeles kan regnes med.

Du vil kanskje ikke tro det, men konkurransen mellom de to store karosserimakerne, Pininfarina og Bertone, begynte å bli ganske absurd på slutten av 60-tallet. Blant annet var det konkurransen om den beste kileformen, og konkurranse om den laveste, brukbare bilen.

Da Pininfarina kom med sin Modulo til Genève i 1970, trodde alle at nå var kampen over og vi var på vei inn i et nytt tiår.

Det siste var selvfølgelig riktig, men nummer to var helt feil. For bare måneder etter kom Bertone til Torino-utstillingen med sin Stratoslimite – som han kalte den. Grensen for stratosfæren – oversatt.

Modulo målte 93,5 cm. Bertones bare 84. Kampen over.

Det tok ikke lang tid før bilen ble døpt om til Stratos HF Zero. Den var fullt kjørbar med Lancia-deler om bord, riktignok et eget Bertone-chassis med motoren plassert sentralt, men Nuccio Bertone så masse kommersielle muligheter i denne, så han tok skikkelig kontakt med Lancia om videre utvikling.

En av de muntre historiene fra den gang forteller at da han skulle diskutere mulighetene med Lancias ledelse, kjørte han rett under sperrebommen inn på området – så lav var bilen.

Det hele endte med Lancia Stratos, en av de mest legendariske bilene noensinne. Men det eneste den hadde til felles med 1970-konseptbilen, var delvis navnet, sentralmotor og designeren: Marcello Gandini – en av de to nestbeste designerne som Bertone noen gang har hatt. (den der kan jeg forklare en annen gang.)

Bilen levde lenge i det private Bertone-museet, av en eller annen grunn ble den sølvfarget en gang innpå det sene 70-tallet.

I 2000 hadde de merkelig nok penger nok til å la bilen gjennomgå en full restaurering, da kom også den opprinnelige bronsefargen tilbake.

Mulig det hjalp å få opp prisen til 761 600 euro da den ble solgt, sammen med andre Bertone-skatter, på RM-auksjonen på Villa d’Este for noen år siden. Pengene gikk til en eller annen bobestyrer, men en som betalte såpass mye vet nok å ta vare på den.

Men nå kan vi glemme den en stund, for i Genève kommer på en måte hyllesten til den opprinnelige.

Mike Robinson, som egentlig er meget mer opptatt av arkitektur enn av ren styling, har bukket under denne gang og laget en skikkelig hyllest til den opprinnelige. Like dramatisk, like kile, og (kanskje) like lav.

Men – som det ser ut fra de første skissene – litt rundere her og der, litt mer aerodynamisk og helt klart litt mer 2000-tallet enn den opprinnelige. 

Det er selvfølgelig vanskelig å si noe etter skissene, og det er også vanskelig å være alt for skeptisk (selv om erfaringene med retro-Miuraen som Lamborghini viste i 2006 kanskje sier at man skal ikke forsøke å gjenskape et ikon). 

Men la meg si det sånn: jeg er utrolig begeistret over at det går an å feire 100 år med Bertone.  Men jeg er ikke helt sikker på at det gjøres best ved å se seg tilbake.