AC tilbake – alvor denne gangen?

De av dere som virkelig følger med vil kanskje huske at vi var innom et sted i tidligere Øst-Tyskland for et par år siden da vi kjørte hjem en SLS AMG.

LES SAKEN HER

Vi skulle innom noe som het Gullwing GmbH – men de var blitt beleiret av 20 advokater fra Mercedes, så deres nydelige 300 SL replica fikk vi ikke love til å møte.

Derimot fikk vi møte en nydelig, blå AC Cobra i ganske heftig trim. Nå husker jeg ikke hvor fort det gikk da bakhjulet datt av, men det var dramatisk nok.

Jeg lurer på om det er den bilen som nå er hogget, og det eneste som er igjen av den er deler av fronten, som nå er porten inn til AC-standen på bilutstillingen i Genève.

På den andre siden er det fire fantastiske biler, og en herre så strunk at du er på en måte ikke i tvil om at her har vi med solid, tradisjonell militærmakt å gjøre.

General
Han heter General Sir Jeremy Mackenzie, GCB, OBE, DL, former Deputy Supreme Allied Command NATO Europe, Governor of the Royal Hospital Chelsea and Aide de Camp General to Her Majesty The Queen – og han er også en innbitt AC-entusiast.

ACs nyere historie er tuftet på ACE-modellen, som opprinnelig fikk sine spenstige ytelser ved hjelp av en drivlinje fra Bristol (vi har med andre ord felles interesser), før noen fant ut at det var plass til en V8-motor fra Ford der, og derved la grunnlaget for en av de vanskeligste biler jeg i mitt liv har kjørt, AC Cobra.

Etter den første begeistringen, og Carroll Shelbys inntreden, har det skjedd mye rart. Det er bygget cirka en million replikaer, og den egentlige AC-merkevaren har sjanglet omkring hos den ene suspekte eieren etter den andre.

- Genève 2012 er imidlertid en ny start for AC, sier generalen til meg.

- Vi vet alle hvor mange underlige forsøk på oppstart merket har gjennomgått, men nå som vi har fått et skikkelig styre, skikkelige investorer, og gode kontrakter med gode produsenter, bør alt dette være lagt bak oss. Sier han, som styreformann i det nye selskapet.

Global kvartett
Fire biler hadde de på standen. (I hvert fall for oss som ikke bare nøyde oss med første dagen. Noen biler ble nemlig holdt tilbake i tollen).

Han viser oss, ganske stolt, hva han har å by på.

Først er det AC Mk. IV. Dette er den som følger etter alle de klassiske Cobraene, 50 årsjubileum i år, og som bygges i Tyskland, der vi satte visse spor etter oss i grøfta.

Her er det en 430-hesters (lett-trimmet) Corvette-motor som sørger for moroa. Vi snakker om 109.000 euro før du begynner å legge på noe.

Klassisk
Så har vi en virkelig klassisk – det heter den også, AC Mk II Classic, som har linjene fra gamle Ace, før den begynte å få fete hjulbuer og ekstern antydning til muskler.

Den bygges av komposittmaterialer i Sør-Afrika og bruker en Corvette LS3 på kontinentet, men en Ford-motor i Storbritannia. 67.500 pund, og oppover, vil den koste i UK.

Så sto det en nydelig blank aluminiumsbil der. Håndbanket og bygget av de beste bil-kunstnerne som nå ansettes til AC Heritage Center - ikke langt unna klassiske Brooklands racerbane.

Her vil det bygges opp et levende AC-museum, lover generalen, og herfra skal det komme biler som er bygget opp på de originale AC-jiggene. Prisen? Den får ikke jeg vite, og du må være kvalifisert før du får svar på spørsmålet ditt.

Zagato
Den siste, og en virkelig overraskelse – ikke minst fordi utøvende kunstnere ikke egentlig var representert på utstillingen i år, var en AC med et Zagato GT karosseri.

Zagato har stolte Bristol-referanser. Tony Crook, Bristol-sjefen i en lang periode, fikk Zagato til å lage flere spennende karosserier på hans biler.

Men de er heller ikke ukjent med AC. Her har de gjort en virkelig klassisk Berlinetta med et karosseri trukket så tett rundt mekanikk og mennesker som det er mulig å få til.

Vi ble lovet at den skal i produksjon. Her står den med en 434-hesters GM V8-motor på 6,3 liter. Den er allerede priset også, til like under 110.000 euro på kontinentet.

Jeg håper virkelig det går bra denne gangen, ikke minst fordi Mackenzie lovte meg en seks-sylindret AC Ace om ikke så alt for lenge. Da snakker vi virkelig alvor.