Jaguar for folket

Jaguars forøk på å bli folkebil var ikke vellykket. Det var mens de var bestyrt av Ford og en eller annen regnearkperson fant ut at å gjøre en Jaguar av en Mondeo, ville bli glimrende butikk.

Jaguar type X ble en skikkelig flopp, og helst bør vi alle glemme den. Derfor er jeg fristet til å kalle XF Sportbrake for Jaguars første stasjonsvogn (selv om jeg vet at X’en også fantes i en slik fasong). Og den virker virkelig vellykket.

Den påstås å være helt ny fra B-stolpen og bakover, uten å dele karosseriplater med limo’en. 

Den påstås også å være like stiv som den vanlige XF på tross av en bakdør der gapet virker enda mer generøst enn på BMWs og Audis tilsvarende. Det er mulig et målebånd vil fortelle meg noe annet.

Men det er helt sikkert at ikke bare er det store volumet bak baksetene elegant utformet, med, for eksempel, den samme teppekvaliteten som i resten av bilen.

Dessuten er kjellerboden ganske smart utformet. For eksempel kan du felle ned det du vil av bakseter (60/40 split) mens du står helt bak der og prøver å vrikke vanskelig bagasje på plass.

Det finnes god plass under gulvet, vekk fra all snoking, og to aluminiums-skinner gjør det enkelt å feste mindre enheter ved hjelp av nett eller strikk.

Gulvet kan også formes slik at det danner tre separate, små containere, og derved kan du hindre små gjenstander i å trille rundt på hele gulvet.

Med alle setene felt ned er volumet bak der på hele 1675 liter. De som kan slike tall utenat (de finnes faktisk) forteller at det er bare E-Klassen, av konkurrentene, som er større.

Med et flateinnhold på 197 x 106 kvadratcentimeter høres dette ut som en rommelig soveplass. Eller, som Jaguar antyder, du får plass til ganske mange golfbagger, stuet på tvers.

Bagasjerommet bringer også enda en fordel. Den nye takutformingen, der man blant annet finner bakdørhengslene helt i bakkant, har medført at baksetepassasjerene får nesten 5 cm ekstra takhøyde.

Bakluken er bygget av noen komposittmaterialer, så den er veldig lett og har en nydelig, myk lukke- og åpnemekanisme, selv om man har den i manuell utgave. Det finnes selvfølgelig alternativer for dem som ikke vil åpne dører selv lenger.

I første omgang skal den komme med bakhjulsdrift og fire dieselmotor-muligheter, 2,2-liters firer og V6 3-liter med fra 161 til 237 hk. Ikke spor av bensinbrennere i første omgang.

Men de vil komme, akkurat som Jaguar selvfølgelig kommer til å møte Audi RS6 Avant eller M5 Touring eller E 63 AMG rett på. Utpå neste år kan vi vente oss en ildsprutende XFR, i nærheten av 550 hk og med muligheter for firehjulsdrift.

Det er litt morsomt at Jaguar kaller modellen Sportbrake, mens mange andre germanske konkurrenter begynner å snakke høyt om den erke-engelske betegnelsen Shooting Brake. 

Men Jaguar legger likevel ikke skjul på hvor veldig britisk dette er. Som inspirasjon fortalte sjefdesigner Wayne Burgess at de hadde hentet frem sære stasjonsvogner som Reliant Scimitar eller Eventer fra Lynx (som faktisk var basert på en Jaguar).

Men det ser vel også ut som om både Lancia HPE og Volvo 1800 ES har ligget i ett og annet bakhode.

Prisen er ikke klar ennå, men vi kan nok regne med noe som starter på 590.000 kroner.

 Selv uten klare indikasjoner er det allerede tre kunder som har bestilt denne i Norge. Og det blir nok flere etter at Jaguar Norge har arrangert en kundetur til fabrikken litt senere i vår. 25 stykker skal få være med der.

I Genève traff vi forresten Jaguar-Norges salgsdirektør, Thomas Øvreseth, sammen med faren.

Det er nok ganske mange der ute som i sin tid kjøpte Nissan av pappa Truls, en av de mer profilerte bilforhandlerne i Oslo-området for noen år siden.

Egentlig har han «nesten» flyttet til Frankrike, men i april kommer han tilbake og skal hjelpe guttungen, mens en av kollegene er i pappaperm.

«Visergutt, ryddehjelp, alt mulig forefallende…» sier Truls Øvreseth beskjedent. Det skulle ikke forundre meg om han klarte å aktivere ganske mange av sine gamle forbindelser.