Mannen som reddet Ford

Les: Ovalen hjemme igjen

Ingen i «vår» bransje kjente mannen da han plutselig dukket opp som sjef for Ford i september 2006.

De som så skikkelig etter oppdaget at Alan Mulally var ingeniør og hadde stått for industri-revolusjoner som det digitale flight deck på 757 og 767, han hadde hatt ansvaret for 777 og han var med på starten av 787 «Dreamliner».

Det var han som reddet Boeing etter 11/9-katastrofen, påstår mange.

Studerte man 777 nøye, så man kanskje spor av noe av det han gjennomførte hos Ford. Det opprinnelige 777-prosjektet var en tremotors katastrofe som ble kansellert før det ble noe seriøst tema.

Da Mulally satte seg ned med sitt nye 777-konstruksjonsteam, var det første han gjorde å trekke inn kundene. Åtte flyselskaper satt ved bordet før den første streken ble tegnet.

Han definerte tidlig i prosjektet oppsiktsvekkende bruk av meget avanserte materialer, og trakk underleverandørene meget tettere inn enn det som hadde vært vanlig til da.

I Detroit var problemene litt større enn å finne løsning på komposittbruk i flykroppen. Ford var på full fart mot et årstap på nesten 13 milliarder dollar, og Toyota var i ferd med å overta annenplassen i USA-markedet.

Bill Ford, Henrys oldebarn, ringte en dag i juli. De møttes, Mulally reiste tilbake til Boeing i Seattle, og sa Nei til Fords forslag. Noen dager etter sa han allikevel ja.

- Snodig – selv da jeg sa nei, visste jeg at jeg ville komme, sa han i etterkant.

Han jobba fort. Fords svakheter var åpenbart lette å få øye på: Ford hadde mistet fokus, det hele var for rotete.

- Jeg ville vi skulle konsentrere oss om Ford og at vi skulle bli verdens beste på områder som smarte konstruksjoner, forbruk og kvalitet. Vi skulle ikke bare være konkurransedyktige, vi skulle være best, sier han.

Vi på utsiden merket det på hans «One Ford» plan, som vi kanskje ikke skjønte så mye av.

Og vi merket det på at mens GM og Chrysler måtte inn under regjeringens beskyttende vinger, klarte Mulally å hente penger fra markedet på basis av en troverdig reorganiseringsplan og unngikk å bli satt under administrasjon. 

- En slik situasjon betyr at du mister all kontroll. Vi måtte ha kontroll, for vi visste hvor vi skulle og hvordan vi skulle komme dit, sier han.

Fire år etter at han overtok kunne Ford fortelle om et overskudd på 6,6 milliarder dollar – rekord for denne bransjen det året, og ute i markedet sammenliknet Toyota sine biler med Ford, og ikke Honda slik de hadde gjort før.

Nå er dette eventyret samlet mellom to permer i en bok som heter American Icon, skrevet av Bryce Hoffman og utgitt på Crown Business.

Forfatteren er en av veteranene i Detroit News, så noen av disse historiene er kjent fra før. Men satt i sammenheng er det en glitrende business-historie, et kasus som burde være av interesse både for dem som er interessert i B.A. og i bilbransjen.

Dessuten gir den et fascinerende bilde av en fyr som er en typisk amerikansk drøm. Fra postmann-pappa-bakgrunn via en drøm om å bli astronaut til å bli turn-around helgenen på den amerikanske business-himmelen.

Dessuten er boken typisk amerikansk, hvilket vil si at den er like lett å lese som en spennende kriminalroman. Du bare MÅ inn i neste kapittel.

Og den har noen herlige formuleringer. Det avsluttes med at «Han reiv av bandasjen, renset såret og dermed kurerte han sykdommen. Bare en outsider kunne gjort det.»