Detroit på kanten av stupet

Carlos Ghosn – den velrenommerte sjefen for Nissan/Renault-alliansen trodde ikke sine egne ører. 

- De er sikkert både hyggelige og greie, men de hører jo slett ikke etter, var hans reaksjon etterpå.

Han var nemlig invitert av mangemilliardær, og snart nitti år gamle, Kirk Kerkorian (søk på ham i fritekst-feltet vårt, og du vil få opp en del kuriøse historier fra den tiden) som da hadde plassert en fraksjon av formuen sin i GM.

Kirkorian så at Generalen vaklet og trodde kanskje Ghosn kunne gjøre noe, for eksempel ved at USA og Europa/Japan lagde en stor allianse. Men GM-sjefen, Rick Wagoner, som på denne tiden virkelig begynte å miste grepet, skulle ha 2 milliarder dollar fra Ghosn for det han kalte et likeverdighets-bidrag.

Ghosn ble høflig fornærmet, ristet på hodet og forsvant.

Wagoner vaklet videre, og det tok ikke lang tid før han løftet telefonrøret og ringte over til Ford der han sa til Bill at «jeg syns vi skulle møtes, det er på tide vi slår selskapene våre sammen».

Ford var såpass sjokkskadet at det var bare så vidt han kunne være høvisk i sitt umiddelbare avslag.

LES OM: Mannen som reddet Ford

En bok, «Once Upon a Car» er stappfull av denne type historier som gjør at vi er helt innpå de personene som satte sitt preg på den mest dramatiske perioden i Detroits historie. Husk, bilsalget tryna fra 16 millioner i 2007 til 10 millioner året etter, og ingen var forberedt på det.

Når de som lever med hodene sine langt over skyene blir grepet av panikk, blir det virkelig panikk. Og når du har en så god referent som Bill Vlasic, til å fortelle blir det hele veldig levende.

Når du får høre Sergio Marchionne, Fiat-sjefen med fin flytende canadiske slang, skrike til en fagforeningsleder fra Chrysler: «Do you think I’m fucking stupid?» får du følelsen av at du skjønner hva det dreier seg om. Fagforeningslederen er utvilsomt klar over at det var ikke Marchionne, sammen reddet de Chrysler.

Du møter Mercedes-sjefen Dieter Zetsche som fomlet bort Chrysler og la den i fanget på Cerberus, et investeringsselskap som i hvert fall ikke ante hva de skulle gjøre med det.

Du får være med på den utrolige turen til Washington for å be om å bli reddet av skattepenger (25 milliarder dollar ba de om), og USA eksploderte fordi alle tre kom i privat jetfly i stedet for å sette seg på en vanlig flight.

Du behøver ikke være opptatt av verken biler eller bransje for å bli fascinert av denne boken. 

Historien om hvordan De Tre Store sjanglet hver sin rute mot den absolutte avgrunnen, og hvordan de alle på underlig, kanskje uforståelig vis unngikk katastrofen, er spennende.

Og enda mer leseverdig blir det på grunn av de fargerike personlighetene, noen patetiske og noen fascinerende, som befolker alle disse sidene.

Vi har møtt Bill Vlasic før, han skrev for eksempel boken «Taken for a Ride» (lurt opp i stry i fri oversettelse) om «the merger of equals» den gang Daimlers stormtropper invaderte Auburn Hill (overtok Chrysler). Denne boken er på en måte en veltilpasset epilog til det eventyret.

Egentlig er vel ingen spesielt interessert i Detroits Tre Store mer, men historien om hvordan kjemper som hadde skutt seg selv i leirføttene sine altfor mange ganger, og nå er tilbake som smarte, kompakte aktører i et miljø som er tøffere enn noensinne, er vel verdt å bruke noen sommertimer på.