GTI-dreperen
Legg bokstavene ST til Focus, og du forstår hvor mye sport det bor i Fords kompaktbil. «Fast Fords» – nye Focus ST gjør på ingen måte skam på hedersbetegnelsen. Den følger opp forrige generasjon ST, og ikke minst briljante RS, bedre enn vi hadde lov å forvente. BilNorge befinner seg i fjellene over Nice. Kjente lanseringsveier, det bare er noen måneder siden vi hadde gleden av å ratte Subaru BRZ og Porsche Boxster i det samme området. To strålende biler å svinge med. Nå er det Ford sin tur til å vise hva de har fått til. Tøffer seg Fortsatt kunne jeg tenkt meg å sitte enda lavere, men dette er bedre enn i forgjengeren. Til Norge kommer bilen med 8-veis elektrisk sete som standard, noe som burde gjøre det enda enklere å finne en bra vinkel på setet. Rattet kan trekkes godt mot meg, og øverst på dashbordet troner de tre ekstra instrumentene som viser oljetrykk, temperatur og turbotrykk. Når det gjelder resten av interiøret er det kjent Ford-materie. Litt flere knapper enn om du går for en Golf GTI, men kvalitetsfølelsen i Forden er mer premium. Slutt på 5ern Ford har tatt steget bort fra den 5-sylindrede turbomotoren som egentlig kom fra Volvo, og i stedet plukket frem sin egen firesylindrede turbo, som vi kjenner fra Mondeo. Det har gitt noen få utfordringer, men først og fremst fordeler, som lavere forbruk med tilhørende utslipp – og for Norges del – lavere avgift. Girkassa er presis og gir tilstrekkelig motstand til at det føles riktig. I det jeg gir gass for første gang, er det nesten ikke mulig å høre at den ene sylinderen er borte, Ford har brukt mange måneder på å fintune eksosanlegget til å gi mest mulig av den velkjente godlåten. I tillegg til lyden har man jobbet mye med gassrespons, og sørget for at denne bilen kan venstrebremses uten de minste protester. Et godt eksempel på at Ford tar sine mest ivrige sjåfører på alvor. Helt ny styring Resultatet er imidlertid et oppsett som skiller seg klart fra den foregående utgaven av ST, eller en Golf GTI for den saks skyld. ST trenger bare 1,8 omdreininger fra fullt utslag på begge sider. Så snart du beveger deg ut av senterposisjonen til rattet, der alt er stabilt, blir rattfølelsen tyngre og responsen er ekstrem rask. Faktisk så rask at du trenger litt tid på å venne deg til styringen i ST. Frem til første stopp må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk, jeg syntes den ble nesten litt nervøs og «lett», men dette er en bil som vokser på deg. Jo mer du kjører, jo hardere du satser – jo morsommere og mer naturlig føles det. Balansert Det tar selvsagt ikke bort alt, men fjerner mye av den ekstreme rykkingen som vi husker fra tiden før elektronikk tok over for hydraulikk. Den har også fått tre innstillinger for stabilitetsprogrammet, standard og en Sport-innstilling der ESP bare griper inn når det er absolutt nødvendig, og selvsagt kan det også slås helt av. Balansen i Focus er bra. Du føler hele tiden at du vrir deg rundt senterakselen av bilen, og slipper du opp gassen i midten av en sving, er den absolutt villig til å la bakenden være med på leken. ST er satt opp for sport. Den er ikke superstiv, men befinner seg et sted mellom en Mini Cooper S og en Golf GTI. GTI er den mest naturlige konkurrenten for Focus ST her hjemme. Ford tar Volkswagen på hestekrefter, mens GTI nok er litt mer av en allrounder. Samtidig – muligheten for å skaffe seg en Focus ST som stasjonsvogn, bør gi håp til en del familiefolk som gjerne vil kombinere herlig sportslighet, med noe skikkelig praktisk.
Konkurrenter: Golf GTI er hovedkonkurrent, men også biler som BMW 1-serie og Mini Clubman Cooper S. + Motor og den beste styrefølelsen du kan få i denne prisklassen. - Nesten 500.000 for en Focus er fortsatt mye penger. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |