Espresso-expressen

Jeg beklager overfor alle dere som venter at jeg nok en gang skal skryte italiensk opp i skyene, på grunnlag av en lang rekke såkalte klassiske italienske egenskaper.

Ingen grunn til det. Den nyeste Fiaten har alt som ventes av en italiener, bortsett fra at den forsøker ikke å leke racing. 

Den er kjapp nok, men et motorutvalg på 1,4 bensin, 1,3 multijet diesel og en 0,9-liters Twin Air, lukter det ikke akkurat svidd av – hk-området går fra 85 til 105 hk. Den minste er den sterkeste og definitivt den morsomste – men der må du jobbe.

Accessoirer
Men det jeg hadde tenkt å fortelle om er at her har Fiat konsentrert seg om andre ting. De begynner å jobbe med det kundene er interessert i.  For eksempel ekstrautstyr.

Rundt 140 accessoirer er klare når denne bilen kommer på markedet om noen måneder (september i Italia). Og da snakker vi det meste, fra hjulbolter med logo på, til stereoanlegg fra Beats Audi.

Som lydspesialist vet du selvfølgelig at dette er det nye reprosystemet som folk som Dr. Dre og Jimmy Lovine står bak – et system som benytter et sett nyskrevne algoritmer som sikrer låt slik for eksempel A&M krever i sine studios.

Nå kan jeg uten problemer greie meg uten masse annerledes låt i en bil, men det er ikke tvil om at et heftig infortainment-anlegg har appell. Og Fiat 500L stiller virkelig sterkt her.

Men så var det det med kaffe. Sammen med Lavazza har de skreddersydd en espressomaker som dyttes på plass i koppeholderen bak, og forbindes direkte med et 12-volts uttak i bunnen. Beholdere for koper og tilbehør er skreddersydd de andre koppholderne – som det finnes en del av.

(saken fortsetter)

Mopar
Det er også verd å ta med seg at alt tilbehør og utstyr til Fiat nå markedsføres under Mopar-navnet. Det er det klassiske ettermarked-merket til Chrysler-konsernet.

Smart å gi utstyret en egen identitet – se ikke bort fra at Mopar-sjappene kan bli like viktige som Abarth-utsalgene med tiden. Dessuten kan jo navnet føre til at Fiat også endelig får plass i Amcar-magasiner.

Valgmuligheter fikk i det hele tatt stor plass under presentasjonen. Du kan for eksempel velge mellom tre forskjellige takfarger, i tillegg til glass-alternativet – 1,5 kvm. sies å være klasseledende.

11 forskjellige karosserifarger er visst også segmentrekord, dessuten (beslutninger! beslutninger!) kan du velge fire utstyrspakker og tre forskjellige felger.

333 muligheter bare her, før vi kompliserer det opp med motorer og transmisjoner. Hvorvidt du virkelig trenger firehjulsdrift kan du imidlertid slippe å vurdere – det finnes ikke.

Hulrom
For meg ble presentasjonen litt spesiell. Ved bordet satt jeg og tutet mine medfanger ørene fulle om en Renault Master som jeg for tiden drev og kjørte, og hvor praktfull, egentlig, en stor, moderne varebil er.

Kruskontroll, automatisk både her og der – visker og lys for eksempel. Og, ikke minst, at det fantes så mange hull og lommer og bokser hvor det går an å oppbevare ting (eller akkumulere rot).

Og så hører jeg fra scenen at denne bilen har 27 hulrom, egnet for å oppbevare et eller annet.

Men ikke bare det, passasjersetet i Masteren som jeg kunne vippe frem ryggen på, for så å ha et glimrende arbeidsbord når motorveikøene blir uendelige, var faktisk reprodusert på denne bilen.

Et lett lite håndgrep, og ryggen bikket frem, og du hadde faktisk en overflate du kunne jobbe på.

Fleksibelt
Men viktigere for IKEA-fraksjonen er selvfølgelig at du kan vippe ned bakseteryggen også, og dermed kan du frakte for eksempel en likkiste for en voksen mann – dersom den ikke bygger for høyt. Lengden er ikke noe problem.

Og dermed dukket det jommen opp en annen informasjon også. For det viste seg at ikke bare kunne bakseteryggen vippes frem, hele setet kunne vippes forover (med bransjens enkleste håndgrep forresten).

Grunnen til at de hadde tatt frem den konstruksjonen, var nemlig at det var nødvendig med en slik løsning når de kom med 7-seteren – den med tre seterader.

Mer på gang…
Det var nytt å få den bekreftet. Her har vi nok den bilen som omtales som 500 XL. Men hva med den som omtales som 500X?

Der kjørte Fiat det møkkete stuntet, det med å vise et lynraskt glimt av en hemmelig sak fra en gang i fremtiden.

Ikke får jeg posisjonert meg på tribunen (denne gangen kom en stolpe i veien) og ikke får jeg stilt inn kameraet (sannheten er at ikke får jeg tid til å la kameraet stille inn seg selv!). Men et eller annet sted blant alle bildene (ikke hun nydelige med Beats-headsettet på øret) ser du et uskarpt glimt av den kommende «crossoveren».

Den skal også hete noe med 500, og her kommer vi til kveldens siste poeng - blant de mange poengene som overhode ikke har noe med bilen å gjøre.

Vi spurte om hvorfor de ikke kalte denne nye bilen 600. Fiat 600 er jo også er stekt merkenavn, med mye hederlig nostalgi i bakgrunnen og med en 600 Multipla i sekken som helt klart er inspirasjonen for denne nye modellens volum-effektive designfilosofi.

Merkevare
Dessuten er det et poeng i denne sammenhengen at arkitekturen under 500L ikke har noe som helst med 500 å gjøre, dette er en modernisert utgave av Punto.

Svaret var greit. Fiat bygger opp 500-navnet som en egen merkevare, en brand. Og da skal vi jobbe med assosiasjoner og stemninger og følelser, og ikke nødvendigvis med konkrete størrelser eller konkret mekanikk.

Greit nok det, dem om det. Men der de sto og skrøt av sin romeffektive nye bil, med nesten MPV-assosiasjoner, skal jeg bare minne om 2000-tallets Multipla.

Denne fem-seteren er altså 414 cm lang (og 178 cm bred og 166 cm høy – hvis du insisterer på enda flere fakta – disse blir de nest siste!)

Men Multe – en av mine virkelige favoritter opp gjennom årene, var faktisk marginalt kortere, men hadde genial plass til seks pluss utrolige mengder hockeyutstyr (eller annen bagasje).

Roberto Giolito, sjefdesigner og en av industriens aller beste skissere, har faktisk gjort det enda bedre før, men det snakkes det ikke høyt om her.

Første nye i Norge
Da er det på tide med den siste bunken fakta. Bilen skal selges i Italia for innstegspris på 15.500 euro, og den kommer. Den bygges på en super fabrikk i Serbia (så det var ingen store smil blant Fiat-arbeiderne i Torino der vi kjørte gjennom testløypa vår) med en kapasitet på 600 biler/dag.

Til Norge kommer den som en Nyttårspakke – det blir faktisk den første flunkende nye Fiaten den norske importøren kan selge fra start – alle andre Fiater han har hatt var på markedet før han kom inn i bildet.

Så det er ikke usannsynlig at vi kan vente oss litt spesielt markedsfyrverkeri når denne skal lanseres.

Det er heller ikke usannsynlig at jeg kommer tilbake med en ny omtale av denne bilen, i litt mer klassisk motorjournalist-stil (du insisterer fremdeles på å få vite alt om dreiemomentet?).   Den fortjener nemlig litt mer applaus enn bare for nye hjulbolter med logo.

La meg si det sånn, at når en av våre mest barka motorjournalister (en av de få i denne gruppen som også er journalist) alvorlig vurderer å bestille en slik etter bare et par timers kjøretur, er det opplagt at her er det spennende kvaliteter.