Q5 uten S i ermet
Den har bra med plass, mye utstyr, dreiemoment som en lastebil og er kronet med S-stempelet. Så, hva er galt med Audi SQ5? Noen satte kanskje kaffen i halsen da Audi annonserte at deres neste S-bil – Audi SQ5 – ville bli dieselmotorisert. Andre, som setter pris på at BMW har laget tilsvarende løsninger, tenkte bare at det kun var et tidsspørsmål. Og ventetiden er over. BilNorge har kjørt bilen rundt på bayerske veier, og kan melde om en todelt opplevelse. For alt som er bra med en vanlig Q5, er også bra i SQ5. Interiøret er bunnsolid sammenskrudd. Gode skinnseter (utrolig nok manuelt justerbare!), alcantara-trekk i tak og takstolper og en treverks- og aluminiumsdekor kun Audi kan by på. Alt er på Audi-vis logisk og enkelt i bruk, til tross for et vell av funksjoner. Men det skal sies at interiøret i testbilen var mørkt. Veldig mørkt. Andre fargekombinasjoner enn det som sto i testbilen vår er heldigvis tilgjengelig. Testbilen var utstyrt med de minste felgene SQ5 har å tilby – 20-tommere. Store felger til tross, bilen flyter bra avgårde, i hvert fall på gode tyske veier. Med «Drive Select»-knappen på dashbordet, endres tyngden på rattet, gassresponsen og lydbildet. Dessverre merker man ikke noen umiddelbare fordeler av at vektingen på rattet endres. For man får ikke noe mer tilbakemelding gjennom rattet, det blir bare tyngre. Styringen er for så vidt presis nok, bare rimelig følelsesløs, uansett hvor «dynamisk» instilling det er på den. Plassforholdene er som i en vanlig Q5. Bakseteplassen er god, og bagasjeplassen likeså. Et ekstra rom under bagasjeromsgulvet gjør at man har ekstra fleksibilitet. Baksetene felles ned med et enkelt håndgrep, og legges nesten helt flatt med bagasjeromsgulvet. Også foran er det gode plass- og komfortforhold. Setene justeres enkelt, men den beste kjørestillingen fant jeg i en bil med elektrisk justering. Litt mer vinkeljustering på sitteputen var godt å ha. SQ5 har fått et unikt ratt sammenlignet med resten av Q5-serien. At det er litt tjukkere gjør det bedre å holde i, men den flate bunnen kan jeg styre min begeistring for. Så, vel på plass i stolen er det på tide å fyre opp motoren. V-sekseren er kjent fra A6 og A6 Allroad, og har fått stående applaus fra mange hold. Og med 313 hestekrefter og et dreiemoment på hele 650 Newtonmeter, er det ingen tvil om at denne bilen har kraftressurser til hva som helst. Null til hundre skal gå unna på 5,1 sekunder, og det er mengder med kraft fra omtrent stillestående. Samtidig kombineres dette med et blandet forbruk på 0,72 liter på mila. I normalmodus er lydbildet veldig dempet. Til en diesel å være, er den veldig behagelig. Stillegående og vibrasjonsfri. Men via den tidligere nevnte «Drive Select»-knappen åpnes et eksosspjeld, og bilen brummer avgårde. Låten er mer barsk, og man får ikke noen umiddelbar dieselassosiasjon. Sånn sett er det lett å skjønne tiltrekningen mange har til denne motoren. Men så var det dette med S, da. For dieselassosiasjonen er fortsatt der når man kjører. Man kjenner det hver gang man trykker ned gasspedalen. Responsen og turtallsvilligheten er ikke en S verdig. Det er synd, for hadde det ikke vært for S-stempelet hadde dette vært en fantastisk bil, men de forventningene man har til en S, blir ikke oppfylt med en diesel. Og ved siden av SQ5 på presselanseringen står en «vanlig» Q5 med en annen 3-liters V6-motor. Med 272 hestekrefter, og 95 blyfri på tanken. Når jeg får lurt meg ut med denne en tur mot slutten av dagen, bekrefter det egentlig alt jeg har tenkt om SQ5 – bensinmotorens kultiverte gange og hurtige gassrespons passer fortsatt langt bedre i en Audi S. Og for å toppe det hele; bensinvarianten blir omtrent 130.000 kroner billigere enn SQ5. Da vet jeg hva jeg ville valgt.
Konkurrenter: BMW X3 xDrive35d Artikkel fra www.firmabil.no URL: |