Under det karakteriske skallet av New Beetle er det i virkeligheten en Golf. Sånn sett er det bare taket som trekker linjen tilbake til Type 1.

Under det selvbærende karosseriet finner du forhjulstrekk og tverrstilt motor. 

Brukte biler på det norske markedet er en blanding av 2.0- og 1.6- og 1,4-varianter av bensinmotoren, med henholdsvis 115, 102 og 75 hestekrefter. Det finnes også en 1,8-liters turbomotor på 150 hester, som vi kjenner fra Audi.

Av litt nyere biler finnes det en del med 1,9-liters turbodiesel på 105 hestekrefter. Mer sjelden er en 3,2-liters Rsi-versjon, men det finnes faktisk to stykker til salgs på Finn.no når dette skrives.

 

Trangt på en romslig måte 

New Beetle er stor, men er likevel trang. Du har riktignok dashbordet tett innpå deg, men der stopper også alle tendenser til intimitet. Det er kjempelangt fram til frontruten, noe som ikke bare skyldes karosseriformen, men i like stor grad at du sitter utrolig langt bak i denne bilen.

I stedet for følelsen av å kjøre liten og hendig Boble, har du følelsen av å kjøre storbil. Om du blir skrullete av støv på dashbordet, har du litt å bekymre deg over i denne.

Førermiljøet er oversiktig, og ergonomisk godt – som på det meste fra Volkswagen. Det er delte meninger om det blå instrumentlyset, noen liker det godt – andre synes det er slitsomt.

Du sitter godt bak rattet, men det tar tid å venne seg til oversikten. På grunn av at både A- og C-stolpen er lange og buede, tar de en del av utsikten. Det blir ikke bedre av at Beetle jo, naturlig nok, er svært avrundet både foran og bak.

 

Ikke påfallende praktisk 

Du skal være svært vennlig innstilt for å si at Beetle er en smart bil. Inngangen til baksetene er trang, og bagasjerommet er heller ikke noe å skryte av.

På toppen av det hele, er det heller ikke særlig lett å pakke ut og inn av. Viktig for noen, helt uinteressant for andre. Velger du cabrioletutgaven, som kom i 2003, er baksetene enda rettere og mindre brukbare – til gjengjeld får du godt med luft i håret.

Takhøyden er også svært begrenset, noe som gjør baksetene mest egnet til å plassere en bag. Utfordringen for New Beetle, er at til tross for gode intensjoner, har man ikke klart å rendyrke retropreget tvers i gjennom.

Det er sjarmerende med blomstervasen til høyre for rattet, men når alle brytere er plukket rett ut fra Golf, henger det ikke helt sammen. Fordelen er at du får en bil som skiller seg ut, og nå som brukt til en pris som gjør den interessant.

 

Kjører nesten som en Golf 

Til tross for at det er mye Golf, gjør det runde karosseriet at Beetle blir en tanke følsom for sidevind. Den har dessuten en tendens til å være mer overstyrt, altså lettere å få til å slippe med bakhjulene. Kan være morsomt når du blir vant til det, litt overraskende før.

På listene til ADAC og Svensk Bilprovning, kommer Beetle ut litt bedre enn gjennomsnittsbilen. De tidligste modellene har hatt problemer med mange av feilene vi kjenner fra andre Volkswagen-modeller fra rundt tusenårsskiftet. Coiler, problemer med vindusheiser og dørlåser og tanklokk som fryser.

Bærekuler og endeledd var også et utbredt problem på de tidlige modellene, men dette er stort sett fikset på biler du finner på markedet i dag. Bremsene kan være utsatt for rust – sjekk skiver og kalippere bak.

Ellers er rust et svært lite problem på Beetle. Det skyldes blant annet at støtfangere og skjermer er i plast, og at resten av bilen stort sett er godt beskyttet. De eneste svakhetene du bør sjekke, er panser foran, og bakluken.

Sammenlignet med Golf er annenhåndsverdien på New Beetle noe dårligere. Så om du først og fremst trenger to bra forseter og har lyst på en bil du kjenner igjen på parkeringsplassen, er det mulig å slå to fluer i en smekk. 

Fakta om Volkswagen New Beetle 1.6