www.firmabil.no

La oss starte med en kort historietime. G-klassen ble utviklet for militært bruk, faktisk etter forslag fra Sjahen av Iran – som var en av Mercedes' største eiere på den tiden – og ble lansert som en bil for sivilt bruk i 1979.

Terrengbiler følger tydeligvis ikke helt samme utviklingsløpet som andre bilmodeller. Det er bare å titte til England og se på Land Rover Defender.

På åttitallet var den selve symbolet på jappetiden og man skulle tro at tiden var i ferd med å gå ut. Det stemmer ikke, takket være økt etterspørsel fra Midtøsten og Kina har salgene gått opp de siste årene – og 6600 biler ble solgt i 2011.

Tilregnelig?
G-klassen kommer med ulike varianter av diesel- og bensinmotorer i to modellvarianter.

En cabriolet med kort akselavstand og den lengre stasjonsvognen. Med noen små endringer ser bilen bortimot identisk ut med den første. Likevel har mye skjedd.

Når Bil først skal kjenne på en G-klasse er det ingen grunn til å være beskjeden. Derfor har jeg sikret meg nøkkelen til en grå G 63 AMG.

Vi snakker V8 biturbo med 544 hestekrefter og friske 760 Newtonmeter dreiemoment.

Det første jeg legger merke til på plass i bilen er at jeg faktisk sitter bedre enn på lenge.

Jeg skal innrømme at jeg alltid har hatt lyst på en Geländewagen, men etter at jeg mistet venstre speil under prøvekjøringen av et smårustent eksemplar på slutten av nittitallet, har fornuften tatt meg hver gang.

Interiøret har fått en kraftig oppgradering. Her er det godt med hud på alle kanter, kombinert med lister i karbonfiber og en ny, stor TFT-skjerm midt på dashbordet.

Dette er en gedigen bil, det er ikke så lett å forstå når du sitter inne i den. Er du hårfint over gjennomsnittet, får du problemer med benplassen nesten uansett hvor du sitter – kanskje med unntak av førerplassen.

Det er viktig å huske hva dette er, en virkelig terrengbil tilpasset for også å kunne gjøre jobben som stasjonsvogn for familien.

Massivt.

Jeg smeller igjen førerdøra. Det er som å lukke døra til et bankhvelv. Det høres ut som om hele døra er støpt i en hel bil. Det samme skjer når dørene lukkes automatisk etter at du har satt opp farten. Det er nesten som et ladegrep.

Mercedes har byttet ut den 5,4-liters kompressormotoren som satt i G 55 med en mer moderne 5,5-liters V8er med biturbo. Dette er samme motoren som du finner i ML 63 AMG.

Bare det å starte motoren er en opplevelse. Momentet gjør at hele den 2,5 tonn tunge bilen bikker lett på seg, og for en lyd.

På vei opp gjennom alpelandskapet er det først og fremst det økte momentet i bunnen som gjør dette til en bedre løsning enn forgjengeren.

Om du vil ha en ide om hvor kraftig denne motoren er, så bringer den altså monster-SUVen fra 0-100 på 5,4 sekunder. Det gjør at den lett spiser de fleste GTI-biler til lunch.

Motoren er hektet til en AMG Speedshift Plus 7G-Tronic – det fungerer som forventet meget bra. Girkassa har tre ulike kjøremodus.

Den ene kalles «Controlled Efficiency (C)» - noe som nødvendigvis er ganske morsomt med en bil som slipper ut 322 gram CO2 per kilometer. Du bør ikke være alt for opptatt av klimaregnskap om du velger denne.

I C har bilen start/stopp-funksjon som slår inn om du skulle finne på å stoppe. I Sport og Manuell slipper du dette.

Hinsides
Det sier seg selv, i bunnen for G-klassen ligger den samme ramma og mulighet for differensiallåser foran, bak og i midten. Selv om AMG har jobbet seriøst med oppsettet for G63 AMG blir dette som å parre en elefant og en gepard.

Mercedes har innsett at ikke alt for mange av kundene på denne bilen vil forlate asfalten, så dermed har AMG funnet frem nye dempere og fjærer samt isolert mulige kilder for vibrasjon og støy.

Det kan være så isolert det bare vil, når jeg gir flatt jern føles det mest som om jeg er passasjer med en racingfører det har rabla for. V8eren brøler, bilen kjemper med tyngdeloven – man må bare elske dette.

PS
Skulle du føle at diagnosen ikke er tilstrekkelig, kan Mercedes også by på en G 65 AMG. V12 Biturbo, 612 hestekrefter og 1000 Newtonmeter…

Børstraktoren ruller fortsatt