Bli racerfører på strøm

Magny-Cours er en hyggelig fransk racerbane, som også var hjemmebanen for det franske Grand Prix i mange år.

Det som er hyggelig med banen nå, er at rundt den har man bygget opp et cluster av nesten 30 bedrifter som alle driver med cutting edge teknologi innen energi, eller hybridbiler, eller øko-materialer eller tjenester som har med racing å gjøre. For eksempel datamodellering av strømlinjer.

Ut fra dette teknologiske miljøet har det dukket opp en toseters racerbil som var tatt med til bilutstillingen i Paris for å reklamere litt for det dette lille industrisamfunnet kan gjøre.

Bilen er døpt NOAO, en slags fransk måte å si Know How på, og den skal brukes til føreropplæring på Magny-Cours – eller på andre baner som gjerne vil ha noe lydløst og luktfritt å lære opp kommende kjappkjørere i.

Også her kan Magny-Cours se tilbake på en god tradisjon. Banen var lenge hovedkvarteret for Winfield racingskolen – fra den kom kjente navn som for eksempel Jacques Lafitte og Francois Cevert.

Senere hadde Ligier hovedkvarteret sitt der – det laget som etterhånden ble Prost Formel 1.

Men om selve bilen går det an å fortelle at den mener alvor. Den har klart en hel time på banen uten lading og det med en snittfart rett over 100 km/t. Det er med andre ord ingen sprintøvelse vi snakker om her, og den har en toppfart på 200 km/t.

(saken fortsetter)

Ytelsen er til vanlig 90 kW, men den har en «turbo»-funksjon hvor det frigjøres 167 kW. Ombord er det tre Li-ion-batterier med en kapasitet på 23 kWh. Alt som roterer er vannkjølt. Det er bakhjulsdrift, selvfølgelig, og ingen annen transmisjon enn en sperrediff.

Det er også gjort plass til en liten, tresylindret bensinmotor dersom man ønsker en hybridløsning. Den vil da kunne dra en generator på 54 kW og øke rekkevidden radikalt.

Det er ikke de mest ekstreme lettvektmaterialene som er benyttet her og vi har et gammeldags rørgitter-chassis med stålrør, men allikevel veier den ikke mer enn 1100 kg og måler 422 x 180 x 117 cm, med akselavstand på 260.

Opphengningen er utvilsomt racing, justerbar i alle retninger, og skikkelige 280 mm fire-pots skiver.

Når jeg også får høre at her er det samme dekkdimensjoner rund baut, får jeg en følelse av at dette er en bil som oppfører seg meget harmonisk og ikke trenger å kompensere i den ene eller andre enden for å gi den en forholdsvis nøytral styrefølelse. 225/35/R18 i alle hjørner.

Da jeg fikk gå gjennom bilen sammen med noen av de som har jobbet med den, var det tydelig at det var lagt ned mye stolt håndverk her, og også at det var jobbet mye for at den skulle se bra ut.

Dessuten er den vel egentlig ikke langt unna å kunne få på landeveistillatte skilter. Det hadde ikke vært meg i mot å få et lang-week-end-kurs i denne.