Krigen i Formel 1

The Art of War heter en av de bedre bilsportbøkene jeg har lest i år. Det er egentlig en selvbiografi i form av en «grafisk roman», som det heter nå, når du skal beskrive en litt fornemmere form for tegneserie.

Han sa opp som Williams-topp tidligere i år, fordi han etter hvert følte sterkt at med ham i toppen, og i sterk opposisjon til Ecclestone, ville ikke Williams-teamet ha noen fremtid i Formel 1.

Underveis er det masse intime detaljer som ikke ofte dukker opp til overflaten. Om forhandlinger rundt Concorde-avtalen, om favoriseringen av Ferrari, om hvilken skade News-of-the-World «avsløringene» av Max Mosleys privatliv gjorde for arbeidet med å få Formel 1 ned på en mer virkelig planet.

Mosley var sjef for det internasjonale bilsportforbundet, men ble tatt med buksa nede, bokstavelig talt – og fikk senere full oppreising fra skandaleavisen, men da var det for sent.

Samtidig er det ganske fascinerende å få hele denne historien presentert i en tegneserieform. Det øker inntrykket av at Formel 1 er noe uvirkelig, noe som egentlig ikke betyr noe i det hele tatt, noe som tilhører en fantasiverden langt bortenfor der vi andre befinner oss.

Omslaget på boka gir det samme inntrykket, det ser ut som et merkelig insektsaktig uhyre som befinner seg i Mussonlini-fascistoide omgivelser.

I virkeligheten er det tegnerens fremstilling av da Williams tok med sin F1-bil til Paseo de los Proceres i Caracas for to år siden, da deres nye fører, Pastor Maldonado, ble vist frem for sine venezuelanske landsmenn.

Men omslaget forteller deg litt om tegneren her, Paul Tinker som for meg har vært en ganske mørk og dyster goth-aktig illustratør.

Det stemmer jo med bokens innhold. Det høres ikke akkurat lystig ut med en beskrivelse av en såkalt sport som åpner med et sitat fra Carl Phillip Gottfried von Clausewitz som skrev (uten aldri å bli helt ferdig med boken) «Vom Kriege» for 200 års tid siden. Hans teorier er fremdeles pensum på krigsskoler verden rundt.

I tillegg har Adam Parr (www.adamparr.net - der kan du evt. bestille boken) brukt samme tittel som Sun Tzu brukte da han skrev sin for to tusen år siden. 

Sun Tzu har inspirert krigere, og forretningsfolk, over hele kloden siden boken dukket opp i Europa for 250 år siden, og folk så forskjellige som Mao og General MacArthur fortalte at denne var blant inspirasjonskildene.

Det er tvilsomt om Adam Parrs innsats vil få samme betydning som de to andre verkene hans åpenbart er modellert etter. Men i den begrensete lille bobla som heter Formel 1 er jeg sikker på den vil bli stående som et friskt og frekt innslag.

Han har i hvert fall tydelig og klart – og i en form som selv en forholdsvis analfabet kan forstå – vist at konkurransen skjer utenfor banen. Det som skjer på banen er bare kamuflasje for de virkelige krigene.

Det lille jeg har sett av Parr, både som smart strateg bak Williams vanvittige fremgang de siste fem årene og mellom to stive permer, gjør at jeg håper vi snart ser ham i Formel 1-sammenheng igjen. «Sporten» trenger nok noen flere som han.

Sorry, du er ikke enig i «vanvittig fremgang»? Greit. De har riktignok bare hatt en Formel 1-seier så langt, Barcelona i år. Og det var Williams-komponenter som satt i Audi-hybridene som vant på Le mans i år.

Men det viktigste er at Williams som børsnotert gruppe økte omsetningen med 15 prosent i fjor, til 105 millioner euro og satt tilbake med en fortjeneste opp 30 prosent, til nesten 8 mill. Fra noe som nesten var et konkursbo fem år tidligere. 

Se utdrag fra boka her