Et sivilisert monster
FØRSTEINNTRYKKET: Italiensk råskap blandet med tysk presisjon. BilNorge.no tok Audis råeste på en spinn rundt Misano. Facelift for R8 er ikke det viktigste som skjedde i 2012, men definitivt noe av det morsomste. Da Audi lanserte sin R8 på bilutstillingen i Paris, høsten 2006, var det en liten rystelse. Til tross for at en supersportsbil er noe av det tøffeste du kan rulle ut på hjul, er det sjelden det kommer noe som virkelig forandrer denne klassen. Noen ganger skjer det. Som da McLaren lanserte sin F1, og da Bugatti kom med Veyron. Introduksjonen av R8 skapte uro, fordi Audi var en ny spiller på denne banen. Med en helt annen kraft enn nisjeprodusenter kan komme opp med, tok R8 en plass i superbilfeltet som sto tomt etter at Honda tidligere på året stoppet produksjonen av sin NSX. En supersportsbil like lettkjørt som en A3. Med et interiør og mekanikk som tåler å brukes, samtidig som oppsettet med midtmotor ga en balanse en supersportsbil verdig. Konkurransen blir stadig tøffere, Audi føler seg pustet i nakken, ikke minst av Porsche. Det var på tide med en oppgradering. Perfeksjonering Utvendig er det særlig på lyssiden det har skjedd oppgraderinger. I fronten har R8 fått hel-LED-lys som bidrar til å understreke den allerede dramatiske og aggressive fronten. Bak har R8 fått et «dynamisk» blinklys, 30 LED-lamper sørger for at blinklyset sveiper ut mot den siden du skal svinge. Åkei, kall det en gimmick, men det ser superkult ut i mørket og etterlater ingen tvil om hva du kjører bak. Foran har R8 fått en lett oppgradert frontspoiler samt grill og luftinntak. Bak har den fått to gedigne eksosrør som understreker alvoret. Innvendig er det også gjort små oppgraderinger. Audi sier instrumentene har blitt mer lettleste, men de har ikke inkludert det nye MMI-systemet med Google 3D-klart og touchpad som vi har sett på A6 og A8. Bensin i årene Det til tross for at Audi R8 jo er så tysk som en supersportsbil kan bli. Riktignok har den et slektskap til Lamborghini, men ikke mer enn at de tydelig fremstår som to unike på sin måte. Jeg sitter bak rattet på det råeste Audi har laget for gatebruk. R8 V10 Plus er den nye toppmodellen. (saken fortsetter) Utstyrt med en 5,2-liters V10-motor som er rocket opp til 550 hestekrefter, samtidig som en slankekur på karbonfiberdiett har lettet bilen med 50 kilo til 1570. Fortsatt ikke bantamvekt, men når du er 4.44 lang, mangler 7 centimeter på to meters bredde, og er stappet med både kraft, komfort og luksus, blir du ikke den slankeste i klassen. Det viktigste organet sammen med motoren er den nye syvtrinns toclutch-kassa. Den sørger ved hjelp av firehjulsdrift og launch control for at stillestående til 100 går unna på 3,5 sekunder – og det uansett hvem som sitter bak rattet. Endelig Har du først bestemt deg for å gire manuelt, gjør ikke den nye kassa noe før du ber den om det. Du kan la den hakke mot turtallsperra, eller hoppe over to gir for hente ut riktig turtall til akkurat den svingen. Det holder imidlertid ikke med bare krefter for å kjøre fort. Bremser er viktig, og V10 Plus har fått nye, keramiske sådanne, for å unngå fading når du tar bilen ned fra nærmeste fjellpass, eller på banedager. Selv synes jeg nok at de blir i overkant utfordrende å dosere om du også skal bruke bilen i bytrafikk. Hele resten av den oppgraderte R8-rekka kommer med justerbar demping. V10 Plus har fått et fast, lavt og stivt oppsett. Også forhjulsgeometrien er endret litt, for å gjøre styringen enda skarpere. Skyvet fra 540 Newtonmeter er massivt. De første 15 meterne er det som om du har blitt påkjørt av en lastebil bakfra. Her er det ingen turboer eller kompressorer som skal i aksjon, selv føler jeg først og fremst behov for tilgang til en hjertestarter. Ekstremiteten i Plus-modellen er faktisk et lite brudd på hverdags-supersportsbil-konseptet Audi har dyrket frem i R8. Bilen er riktignok fortsatt lettkjørt, men litt av komforten blir spist opp av det stivere oppsettet. Det eneste fornuftige er å ta den med til sitt virkelig rette habitat, Misano-banen. Balanse Til tross for at Quattro betyr firehjulsdrift, er det ingen tvil om at R8 fortsatt skal oppleves som det klassiske supersportsidealet; midtmotorisert og bakhjulsdrevet. Det elektronisk styrte Quattro-systemet flytter aldri mer enn 30 prosent av kreftene til forhjulene. Slår du av alle elektroniske hjelpemidler, får du garantert litt å holde orden på. Audi praktiserer derimot, som de fleste andre produsenter, at på banen er bilene låst med elektronikken på – ute på veien får du selv ta ansvar for hva du finner på. Kreftene er like voldsomme på banen, som jeg opplevde dem på veien – likevel – det er balansen som får meg til å smile bredest. Misano er krevende. Den blir ikke enklere, snarere tvert i mot, av at vi kjører banen motsatt vei av det den opprinnelig ble designet for. Svingene som åpner mer og mer når du kjører mot klokka, lukker tilsvarende når vi kjører den med klokka. Plus-utgavens strammere oppsett sørger for at bilen adlyder dine minste vink, og i de fleste situasjoner setter den kursen mot tangeringspunktet uten å protestere. Skulle du imidlertid nøle litt, kan du føle at bilen gjør det samme. Den henger liksom litt igjen og venter på hva du har tenkt å gjøre. Da er det bare én ting som hjelper – bestem deg hvor du skal - gi gass. Kombinasjonen av den lille vektforskyvningen og forhjulene som bestemt drar bilen inn mot tangeringspunktet. For de mest dedikerte På en prisliste der den «billigste» versjonen med V8 starter på rundt to millioner – og en V10 Plus trolig koster en greit utstyrt A6 på toppen av dette. Ser vi bort fra den utopien det for de fleste av oss er å bla opp snaut tre millioner for en toseter, tillater jeg meg likevel å anbefale de tre til fem kundene som informasjonssjef Marius Tegneby regner med vil velge en ny R8 i løpet av 2013: Om du ikke bor rett ved siden av en racerbane, men vil utnytte R8 som den fantastiske hverdagssupersportsbilen den er - gå for en V10 med S-Tronic og bruk den, mye og ofte – det vil garantert både du og den sette stor pris på. FAKTA Audi R8 V10 Plus S-tronic
Konkurrenter: Porsche 911 Carrera 4S, Lamborghini Gallardo, Nissan GT-R. + Ny girkasse, superbalanse, og massiv lyd i en bil de fleste kan håndtere. - En «vanlig» V10 gir nesten samme ytelser, mer komfort og «lavere» pris. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |