Liten lux-Lincoln

Lincolns første småbil, forteller Ford, men en som er designet for å dette rett oppi markedets raskest voksende segment. De døper riktignok ikke segmentet SLU, men det kunne de gjort.

De kaller det nemlig Small Luxury Utility, og de har klart å regne ut at dette segmentet har økt med mer enn 200 prosent de siste fire årene, og 60 prosent bare i fjor.

Kanskje på høy tid å bli med på moroa da?

Den nye modellen, får vi vite, er et viktig skritt i Lincolns strategi om å vokse med fire helt nye modeller som alle er rettet mot de raskest voksende segmentene i markedet.

Dessuten skal Ford innføre «The Lincoln Experience» som er en blanding av teknologi og «signatur innhold» som skal være med på «å bedre kjøre- og eie-opplevelsen.»

Og dessuten skal Lincoln begynne å selge i Kina, «fra utvalgte» forhandlere fra neste år en gang.

Kanskje på tide å bli med på den moroa også.

Nå er det mye som taler til Lincolns fordel. Den har ikke den distraherende bagasjen som den dro på da den var en del av Fords merkelige Premier Auto Group, med Volvo og Aston Martin og Jaguar på slep.

Og den får nå trollmannen Alan Mulallys fulle oppmerksomhet, nå som han har klart å få amerikansk Ford på skikkelig kurs igjen.

At GM ikke akkurat har fått Cadillac helt på gang, etter å ha brukt milliarder siden merket skulle re-etableres (gang på gang) siden slutten av 90-tallet, betyr ikke at ikke Ford skal kunne lykkes med Lincoln.

Det er ikke uten grunn den nye modellen heter MKC, den sitter nemlig på den Global C-plattformen, som du også finner under for eksempel C-Max eller Focus.

Nå sier ikke Lincoln noe om hva det er som skal sette fart på denne bilen, men her vil vi nok se en rekke av EcoBoost firerne, men forhåpentlig med masse krefter. Premium-folket vil gjerne ha muligheten til å ha noe å skryte av når det gjelder bevæpningen.

Jeg er redd downsizing, i form av å bruke den tresylindrede 1-literen, ikke akkurat vil jekke opp Lincolns renomme.

Bilen ser veldig bra ut faktisk – selv om jeg foreløpig bare dømmer den ut fra bilder. Til og med den underlige grillen, visstnok løftet fra en 1938 Zephyr, har funnet et harmonisk hjem her.

Det er nok linjer og bevegelser i bilens overflate til at det skaper skikkelig liv, og hekken, rundt C-stolpen er vellykket aggressiv. En skikkelig wrap-around bakluke er også en ganske spennende løsning.

La oss håpe den overlever på vei inn til produksjon.

Ellers er det vel bare noen vindusrammer og dørhåndtak og lovlige sidespeil som må til for at bilen skal kunne vises fem på salgsgulvet. Når det blir aner vi ikke – MKZ brukte nøyaktig 11 måneder.

Målene virker helt produksjonsrealistiske. Akselavstanden på 271 cm er litt mer enn Escape – som amerikanerne sammenlikner den med.

Lengden er også litt mer, med 459 cm, den er litt bredere, men 160 cm oppover er mindre enn  Escapes. Hjulene, sju eikers 20-tommere i hvert hjørne, er heller ikke overdrevet slik de ofte er på konseptbiler.

Jeg tror gjerne at dette kan bli et skikkelig bidrag til kampen om å få opp Lincoln-volumet.  Det burde forresten være ganske greit, de endte på 82.150 i fjor. Derfra er det vel egentlig bare en vei dersom merket ikke skal følge Mercury i graven.