Behov for hjelp

Da de første skissene av Hyundais Detroit-konsept dukket opp, så det hele faktisk ganske akseptabelt ut.

Det var fordi de hadde nøyet seg med å vise profilen. Og da snakket vi et skikkelig Gran Touring-look, en skikkelig fastback som så ut som den kunne ta hele Kontinentet i en jafs.

Så dukket hele bilen opp – heldigvis fikk vi omtrent samtidig melding om at Kias designsjef, Peter Schreyer, skulle få president-tittel med ansvar for design for hele Hyundai-Kia-konsernet. Det ga et visst håp om at noe liknende ikke skulle dukke opp igjen.

På mange måter var denne California-designen en parallell med Kias GT Concept fra Frankfurt for halvannet år siden, og her kan man se hvor elegant det egentlig kan gjøres.

Detroit-versjonen har for høy livlinje, den har utrolig tunge flater langs sidene, og fronten er hinsides. Den er enda mer vulgær enn de siste årgangene fra Lexus – en slags bilindustriens versjon av enorme silikon-pupper.

Det finnes da vel ikke folk som fremdeles syns det er elegant eller stilig? Bortsett fra Lexus-designere og folk fra Hyundais California-studio.

Jeg er sikker på at Thomas Bürkle, Hyundai-designer i Tyskland, våkner med kaldsvette når han ser denne. Han har stil og vet hva elegant er. Og det var tross alt han som fant opp dette med Fluidic Sculpture. I USA-utgaven, 2013, heter det Fluidic Precision.

Nei takk, spør du meg.

HCD-14 heter også Genesis, og antyder dermed at vi ser konturene av Hyundais fremtidige BMW/Mercedes-konkurrent. En bil som i profil ser ut som broren til A7, bortsett fra at proporsjonene er så gale at bilen på en eller annen måte ser ut som den er 10-20 prosent for stor. Koreas Lexus (på mer enn en måte - åpenbart).

Her snakkes det om en 5-liters V8-motor med 8-trinns manual-velgende automatkasse. Vi snakker om å kontrollere deler av bilen med øyet – blikket følges, og vi snakker om gjenkjenning av 3D-gester – ikke noe av dette vil være særlig fascinerende nyheter i morgen.

Vi snakker om bakdører hengslet i bakkant, og vi snakker også – heldigvis – om avansert fem-lenkers opphengning både foran og bak, som gir enda kjappere småendringer i geometrien. Endringer av den typen som får deg til å føle deg enda mer som en verdensmester bak rattet.

Spesialutviklet baryton-tone fra eksosen høres også ut som skaperne setter pris på små, men viktige detaljer.

Hvorfor i all verden har de da latt den grusomme fronten slippe gjennom?

Peter Schreyer, vi stoler på deg!