Fremtiden er her
Jeg satt i en BMW som kjørte seg selv. Det er ikke første gang jeg har vært med en selvkjørende bil, men det er første gang jeg følte at systemet er modent og at det er lovgivningen som ikke henger med. Michael Aeberhard, 29 år gammel, er en av bilingeniørheltene mine for tiden. Han er «Teilprojektleiter Hochautomatisiertes Fahren» - altså en av den håndfull spesialister verden over som for tiden er opptatt med å utvikle biler for autonom kjøring. Aeberhard er vokst opp i USA, derfor har han en computerdialekt som er litt greiere å forholde seg til enn om den hadde vært på tysk – Hochleistungsrechner for eksempel. Doktoravhandlingen, som han fremdeles jobber på, er perfekt tilpasset arbeidet hos BMW. - Her skal jeg sørge for at input fra 12 forskjellige sensorer rundt på bilen skaper et korrekt bilde av omgivelsene, som datakraften så kan manøvrere bilen ut fra, forklarer han. Intet nytt I løpet av de to årene som er gått siden den gang, har det skjedd utrolige fremskritt både hva digitale kart, sensorer og maskinenes evne til å tolke dem angår. Og det later til at plutselig snakker alle de store fabrikkene om det, og det later til at alle jobber helt parallelt – i tillegg til at de store underleverandørene, ContiTech og Bosch for eksempel, også er sterkt involvert. - Nå er ikke dette noe som plutselig har dukket opp, sier Aeberhard. - Det er vel heller det at dere i pressen plutselig har oppdaget dette, og så følger dere hverandre tett. - Det begynte vel med det amerikanske Urban Challenge, der studenter bygde robotbiler. Så var det noen som fjernstyrte sine biler opp Pikes Peak, det vakte oppsikt, og så la vi inn en del baner på vår «Track Trainer» - jeg tror det var i 2009 vi hadde vår første automatkjøring rundt Nordschleife. Og så drev plutselig alle med det. Og så – endelig – begynte dere å skrive om det. Kilte i magen Så var det med en S-klasse Mercedes på motorveiene utenfor Paris, under en EU-paraply som het Prometheus. Etterpå kjørte denne bilen fra München til København og tilbake, med hastigheter inntil 175 km/t. Men føreren måtte gripe inn nå og da – i snitt hver niende kilometer. Dagens generasjon autonome biler kan vi regne fra 2010, da universitetet i Braunschweig fikk en bil til å utføre autonom kjøring i tett bytrafikk. I desember 2011 fikk Google et USA-patent for autonom drift av en bil, og i mai 2012 fikk de tillatelse av staten Nevada til å teste bilen på offentlig vei. I Tyskland satte bilprodusentene seg ned med myndighetene og har laget en protokoll for utvikling og testing av autonome biler – tilsvarende har vært gjort i USA, og det vil åpenbart også skje i Asia snart. Helt legalt Men takket være protokollen ligger vi fremdeles på den riktige siden av det lovlige – der «føreren permanent må overvåke systemet». Med andre ord, Aeberhard behøver ikke gjøre en ting så lenge han holder øye med hva som skjer og er klar til å gripe inn dersom det skulle vise seg nødvendig. Dette kalles «halvautomatisk». Neste skritt er Høyautomatisk og Helautomatisk – og det er veien dit man nå staker opp. Slik det er nå kjører BMW bare på motorveien mellom München og Nürnberg – og det skulle ikke forundre meg om de innimellom er innom i hvert fall Høyautomatisk. Og hva som er minst like klart er at alle de andre (tyske i hvert fall) bilfabrikkene jobber med tilsvarende, på sine utvalgte motorveistrekninger. For det er åpenbart at denne myndigheter / produsent-protokollen før eller senere må ende med en helt ny lovgivning som gir deg muligheter til å sette deg i baksetet og spille poker, der du er på vei til Milano. Og når den loven er klar sier det seg selv at alle produsentene MÅ ha en bil som gir de muligheter loven da åpner opp for. Og når blir det? «Aner ikke», sier Aeberhard. «Men slik jeg føler det nå er vi ikke veldig mange tusen testkilometer unna». Artikkel fra www.firmabil.no URL: |