Høstens første bilbok

I Farta med Farfar
Men akkurat den historien, om hvordan ingeniør Ivar Fiske, sammen med blant andre godseier Ingar Wankel startet og drev Norsk Automobilfabrikk A/S på Kambo, og nå er vi før første verdenskrig, må vente.

Dagens bok, «I Farta med Farfar» er på en måte bare første runde i noe som skal ende som en episk tegneserie om hele Kambo- og familiehistorien.

Og når jeg sier tegneserie er det sikkert noen der ute det ringer noen bjeller hos. Lars Fiske har nemlig blant annet gjort det man godt kan kalle grafiske romaner om blant annet jakten på Olaf Gulbransson-rester i Tyskland (norsk tegner, basert i Tyskland i mellomkrigsårene som blant annet satte politiske spor etter seg) og sammen med Steffen Kverneland ga han ut Kanon 1 til 4 som stort sett dreide seg om historiene til Edvard Munch og Kurt Schwitters – elleville bøker i et format som vanskelig kan defineres, og som nå er massert slik at det hele har endt opp med to separate verk om hver av disse to kunstnerne.

Poenget mitt er bare at her har vi forfattere, tegnere og forlag som beveger seg langt uttafor det som er etablerte rammer (No Comprendo Press har folk som Christopher Nielsen, Knut Nærum, Pushwagner og Kristopher Schau på listen over medarbeidere og snart utgir de Black Debbaths (Bare Egil, anyone?) Rockequiz i bokform.

Gla-bok
Det er med andre ord et fargerikt fellesskap Lars Fiske er en del av – og da har jeg ikke en gang nevnt at kontoret inneholder to yngre herrer som også dj’er på kveldstid, under navnet KNAs Hjulspinn – så det er vel ikke underlig at også BILEN er en del av forlagets mangfoldige kultur-innhold.

Farfar-boka er en glad bla-bok som med Fiskes fantastiske strek gir små glimt fra bilens barndom i Norge. Farfar kjørte B 14, en åpen Scania-Vabis personbil (det vil si det var farmor som kjørte, når farfar kjørte ble hun bilsyk etter de første fem hundre meter) og selv om Fiskes tegninger aldri antyder fotografisk portrettlikhet er tegningene fulle av vanvittig nøyaktige detaljer.

Som for eksempel der de fyller «Tiger, Bedste Benzin» gjennom en påfyllingsstuss i dashbordet. Fiske har vært i kontakt med Scania-museet i Södertälje, og det var de som kunne fortelle ham at det var slik den modellen var konstruert.

Han er så vidt innom fabrikken på Kambo også, for farmor har knust et av hjulene og det ble reparert der. At fabrikken er tegnet slik den så ut er kanskje ikke så rart. Det 100 år gamle anlegget ligger der fremdeles, og huser fremdeles noen bilrelaterte virksomheter.

KNA-plakat
Hyggelig er det også at vi har kunnet bidra litt til innholdet. Fiske gjør oppmerksom på at en av de aller siste tegningene er inspirert av plakaten til KNAs bilutstilling i 1909. Men det var ikke før han slo opp i en av våre publikasjoner at han oppdaget at den var tegnet av Severin Segelcke som dermed også får kreditt i boken.

Enten interessen er konsentrert rundt Fiskes unike tegninger, eller det er biler og bilmiljø man er interessert i, er boken herved anbefalt på det varmeste. Og dersom man ikke fikser verken strek eller bil bør det kanskje nevnes at gårsdagens bokslipp var en familieaffære.

Anna Fiske, som vel har enda flere publikasjoner ute på dette forlaget enn ektemannen har, presenterte også sin siste bok om en av hennes gjennomgangsfigurer, Palle Puddel. Men da er BilNorge.no (dessverre) virkelig ute på viddene dersom vi skal ta for oss den også.

Så må vi vente en måned på den neste norske bilrelaterte litteraturen, men ventetiden blir mye kortere ved hjelp av dette nyeste innslaget.

Lars Fiske:
I Farta med Farfar.
No Comprendo Press, Oslo 2013
ISBN 978-82-8255-024-6.
Kr. 220,-