Slankere og sterkere Ferrari

Frankfurt 2009: Lille-Ferrari kommer i ny utgave, som 458 Italia. Frankfurt 2011: De tar taket av lillegutt og gjør en Spider av den. Frankfurt 2013: 458 Speciale debuterer. Flere hester, færre kilo.

Noen hadde ventet at denne nye modellen skulle hete Monte Carlo. Det gjør den altså ikke, og egentlig er det ganske kult av Ferrari å kalle den Speciale. Det er jo så mange «spesialer» ute på landeveien og i bilbutikkene at en til kanskje sto i fare for å forsvinne i mengden.

Men når du sier Ferrari Speciale, ligger det automatisk noe i den betegnelsen som forteller at dette er mer spesielt enn vanlig spesielt. Og det er det virkelig.

Når vekten av en bil som allerede er bygget ganske kraftig ned, minsker med nesten 200 kg (fra 1485 til 1290 kg), er det en imponerende slankekur.

Og når de henter enda 35 cavalli (fra 570 til 605 hk – dreiemomentet står stille på 540 Nm) fra den 4,5-liters V-åtteren (som synger best rundt 9.000 omdreininger der Porschen stopper på 6.500 – skjønner du hva jeg mener?), kan vi godt hente frem de små hendene våre og gi ingeniørene i Maranello en ny omgang applaus.

Aerodynamikk
De første informasjonene om bilen forteller langt fra hele historien. For eksempel sier Ferrari at nå har de innført «adaptiv aerodynamikk» - altså aerodynamiske hjelpemidler som beveger seg avhengig av fart og angrepsvinkler – på denne modellen også. Uten å spesifisere hvor eller hvordan. 

Og blant den lange listen av dynamiske hjelpemidler har de også innført noe nytt de kaller for Side Slip Angle Control system, som jeg ikke skjønner mye av (slip-vinkel pleide å tilhøre dekkene og hadde i hvert fall ikke noe med bevegelser til siden å gjøre).

Men dette er åpenbart et system som interfacer med F1-Trac traction-kontrollen for å justere momentavleveringen, og med E-Diff’en, den elektronisk styrte differensialen, for å justere momentet mellom de to drivhjulene. (I dette ligger også ren bakhjulsdrift, ikke noe 4x4 så langt øyet kan se. Capisce?)

(saken fortsetter)

Spesialdekk
Michelin har forresten også bidratt til den nye modellen ved å utvikle et nytt Pilot Sport Cup 2-dekk som blant annet bidrar til høyeste sidekraft noen gang blant gatebilene fra Ferrari. Vi snakker om 1,33 g.

Ferrari forteller også om 2,13 kg/hk, 0–100 på 3 blank og 0–200 på 9,1. Men Fiorano på 1.28.5, halvsekundet bak F12 Berlinetta, hadde jeg egentlig ventet litt bedre.

Men jeg går gjerne med på Ferraris påstander om høyeste spesifikke ytelse noen gang, fra en gatebil-forbrenningsmotor uten kunstig åndedrett, glatteste shapen noen gang på en gatebil, og høyeste sidekrefter noen gang.

Når de også forteller om raskeste responstiden noen gang (og oppgir den til 0,060 sekunder) aner jeg nok en gang ikke hva de snakker om? Girskiftetid? Gasspedal respons? Tiden det tar før passasjeren skriker etter mer?

Samma det. Det er ingen tvil om at Ferrari nok en gang har presentert nok et bidrag til en utrolig smart mytebygging.