Frankfurts beste kaktus

La oss ikke dra dette alt for langt. Mescalin er vel egentlig ikke et tema som hører til vårt fagområde. Men nå har altså Citroën valgt å kalle det nye barnet Cactus, så får vi heller la være å gruble på hvorfor.

Den var helt annerledes enn jeg hadde trodd. Dette er jo en kompakt crossover, kanskje en som kunne tenke seg å rette skytset mot Quashqai-type biler, men egentlig stor nok til at den kan bli C4-avløseren neste gang.

En vinner
Men samme det, hva den skal bli når den blir stor – dersom Citroën klarer å vedlikeholde modellens tydelige personlighet og – hva skal vi kalle det? – lettbente holdning, dette er noe man blir glad av å se på, så har de en vinner.

Nå er det egentlig rart at jeg sier lettbent, for egentlig er proporsjonene ganske massive her.  Det er en solid underkropp uten den type trick-grafikk som skal få den til å se slankere ut.

Faktisk gjør de små luftfylte «boblestøtfangerne» at den ser enda litt halvfeitere ut. Men det gjør ikke noe, fordi den er så velstappet.

LES OGSÅ: Et streif av 2CV

Men så er det taket da, og C-stolpen som ikke ser ut som den har noen forbindelse med bilen i det hele tatt. Denne «flytende» overbygningen er det som gjør at vi sitter tilbake med oppfatning om at dette er lyst og lett.

Fasaden er jo en forbedret utgave av C4 Picasso, skikkelig opprensing her, og de høye, slimline lyktene er meget bedre integrert, samtidig som det er en spennende LED-bruk lavt nede.

Basic
Interiøret er også enkelt og rent, slik jeg etterlyser hver gang noen vil høre på. Benker foran og bak, i nydelig tweed-stoff med innslag av det samme nydelige skinnet som du finner i det som egentlig ikke er et dashbord.

For du finner en rekke elektro-cluster der man hadde ventet seg et dashbord. Ekstremt up to date, konfigurabelt, og lett å skifte skjermen når det kommer noen bedre. Du bare popper inn en ny pad.

Det ser nesten ut som de har hentet inn Banksy her også (2013-tallets Picasso?), for du finner en Banksy-aktig tegning av André Citroën midt på setene.

Grunnen til at vi fremdeles får 2CV-assosiasjoner her er selvfølgelig at Cactus viser i praksis hvordan man fjerner alt det overflødige, men allikevel klarer å få frem en følelse av den slags luksus det er å ha det man trenger, når det man trenger formidler en følelse av velvære og kvalitet.

Men jeg har en følelse av at det er ikke Cactus-konseptet som viser oss Citroëns vei i retning av Dacia og Datsun.

Jeg kan ikke avslutte Cactusen-begeistringen uten å gi litt mer applaus til Citroëns stand. Det var gøy å få et inntrykk av Sebastien Loebs kommende WTCC bil – basert på en C-Elysée og i meget elegante farger. Ikke ante jeg at WTCC var et smoking-party.

Håndverk
Wild Rubis hadde sin Europa-premiere her, og Citroën hadde tatt med sin elegante sofa fra vårens møbelmesse i Milano. Og akkurat den var relevant, for i et bakrom viste de frem en av sine fagfolk – en av dem som kan behandle, forme og sy skinn.

Du trodde «håndsydd skinn» på rattet var noe man kjøpte i blisterpakning hos Torshov Rekvisita?

Her finner du innføring i hva som virkelig skjer, hvor mange forskjellige sømmer som kan brukes, hvor mange forskjellige skinnkvaliteter du kan få, og hvor mye spesialverktøy som må til – i tillegg til et godt syn og følsomme fingre.

Det er moro med bra biler, det en kanskje enda morsommere med skikkelig håndverk. Denne gang bød Citroën på begge deler.