Virtuell virkelighet

Nissan 370Z er på mange måter prototypen på biler vi egentlig ikke ønsker oss i Norge. 340 hestekrefter fra en 3,7-liters V6 motor gir et CO2-utslipp på 248 gram per kilometer. Det er som en krigserklæring i en tid der målet er å sette komma etter de to første sifrene.

Ingenting tyder på at Nismo-avdelingen hos Nissan tok noen hensyn til norske særavgifter da de startet arbeidet med å gjøre 370 klar for å håndtere et nytt tiår.

En kort kikk på spesifikasjonene til 370Z Nismo føles ikke som om den forsvarer den ekstra prisen på 100.000 kroner.

Det vil si – om du skulle gå bananas og kjøpe denne bilen i Norge, så spiller det kanskje ikke så stor rolle. Da koster den godt over millionen – men for briter, tyskere og andre som liker sportsbiler, er prisøkningen fra rundt 300.000 til 400.000 ganske markant.

Litt schizofren
Det er vanskelig å kjøre 370Z uten å sammenligne den med Cayman – men på mange måter er det en litt urettferdig sammenligning. For der den minste Porsche-coupén først og fremst elsker svingete småveier – har Nissan tatt sin sportscoupé mer i retning av en heller aggressiv grand tourer for to.

Kort fortalt har Nismo jekket ut 15 hestekrefter ekstra, takket være en justering av motorstyringen og et eksosanlegg som rapper litt mindre kraft.

I tillegg har de senket bilen 10 millimeter og montert dempere som er 23 prosent stivere foran, og 41 prosent bak. Bremsene har de hentet fra GT-R, og Bridgestone har utviklet et sett med Potenza S001 spesielt for denne bilen.

Utagerende styling
Her snakker vi om en bakvinge som ikke bare pynter opp, men også gir bedre marktrykk og bedre stabilitet i høye hastigheter.

Dessuten har hele bilen fått en komplett aerodynamisk overhaling, som gjør at det først ser ut som om de har smeltet den litt – for så og pumpe den forsiktig opp. 370Z Nismo har ingen planer om å være beskjeden – dette er japansk styling på sitt beste.

Det som gjør det hele litt schizofrent er at Nismo-versjonen av 370Z ikke er lettet og ribbet for alt, snarere tvert i mot – her har de lastet inn absolutt alt utstyr.

Innvendig ser det sportslig nok ut, setene er bra og kvalitetsfølelsen er høy. Litt overraskende er det fortsatt at rattet ikke kan justeres i lengderetning, det gjør det vanskeligere å finne den optimale sittestillingen.

Ohhh yeah!
I det jeg kaster bilen inn i en strålende svingkombinasjon, får jeg et direkte svar på den stivere dempingens invitasjon til god gammeldags grensetesting. Fascinerende nok er ikke dempingen av den stumpe typen, Nissan har lyktes med å maskere de skarpeste ujevnhetene, men uten at det går ut over styrefølelse og balanse i bilen.

Det massive grepet foran slutter aldri å imponere, her er parallellen til Cayman opplagt – etter noen mil forstår du at dette er et grep du kan stole på. Overgangen mot en svak understyring er så kontrollerbar, og bare en liten justering av gasspådraget sørger for at bakenden finner sin plass og dytter 370Z bestemt gjennom og ut av svingen.

Klassisk
Bilen er klassisk Z – men det strammere oppsettet sørger for at du alltid har full kontroll. Det sørger også for å maskere noen av de 1535 kiloene som er matchvekt for 370Z.

Laster vi nok en gang inn egenskapene til Cayman, er det når det virkelig gjelder at 370Z mangler litt – den liker seg best når du ikke presser den helt opp og over grensen. Superrask og morsom opp mot 80 prosent, men vil du hente ut det siste ekstra, blir det litt mer slitsomt.

Samtidig – ikke glem at det er der du ligger nesten bestandig. For dette er en bil du blir glad av å kjøre. 370Z er hel ved, styringen er direkte, girkassa er akkurat som du vil den skal være; presis og sportsbiltung.

Elektronikken som sørger for automatisk mellomgass når du girer, er genial og sørger for at det hele føles helt intuitivt. Nesten litt integrering av menneske og maskin.

Litt mer takk
Det er noe eget med store sugemotorer – det er greit med krefter fra relativt lave turtall, samtidig som det kommer litt ekstra sprut i det du har passert 5000 omdreininger.

Samtidig kunne jeg tenkt meg litt mer lyd. På langturer er det perfekt, det er overraskende stille inne i kupeen, men når Nismo først har lagt ned en jobb i å gi denne versjonen nytt eksosanlegg, kunne jeg nok godt tenkt meg å kunne hørt det bedre.

Resultatet er at du ikke føler du blir belønnet nok når du presser motoren oppover mot rødmerket, lyd er en viktig del av opplevelsen – særlig i en bil som dette.

Hadde Nissan valgt å slippe inn litt mer av eksoslyden, hadde vi også vært litt nærmere det som bidro til at forgjengeren, 350Z, fortsatt er høyt elsket av mange.

Konkurrenter
Utfordringen her hjemme er selvsagt pris, noe som gjør at den havner i konkurranse med biler den ikke egentlig er bygget for å kjempe mot.

Fortsatt er Cayman det nærmeste om du låser deg til tosetere. Den har riktignok motoren bak føreren og bedre dynamikk, den minste utgaven med 211 hester fra 2,7-literen blir for svak – til gjengjeld er den billigere. Går du opp til en Cayman S blir det imidlertid rått parti – i favør Porsche.

Så kanskje er BMW M135i mer på linje – både når det gjelder krefter og pris. Riktignok er den langt billigere i basis, men regn med å legge på noen kroner i utstyr.  

Ekte sportsbilglede
Du trenger trolig både en bane og en presis stoppeklokke for å skille Nismo-versjonen fra en standard 370Z. Helt objektivt er det ikke så mye som forsvarer de ekstra pengene om vi skal regne bil for pengene.

Heldigvis er det ikke så mange som kjøper bil i denne klassen som bruker for mye krefter på dette. 370Z Nismo er en sportsbil i den tradisjonelle forståelsen av begrepet. Mekanisk, bakhjulsdrevet, velbalansert og med et utseende som skiller seg ut.

370Z Nismo presser på de rett knappene og vil belønne de svært få, som mangler fornuftgener, som velger å kjøpe en.

+ En ekte klassisk sportsbil med en styling som balanserer fint mellom sport og grand tourer.

- Litt mer lyd hadde ikke gjort noe, og en pris som nok skremmer de fleste.

Konkurrenter: BMW M135i, Porsche Cayenne eller kanskje en pent brukt 911.