Honda lærer av Twizy

Det er temmelig nøyaktig ett år siden vi omtalte Hondas Micro Commuter som igjen var basert på MC konseptet som ble vist på Tokyo-utstillingen for to år siden.

Det tar sin tid dette her, men den som Honda presenterte i år, og som er døpt MC-β EV – med andre ord: Micro Commuter Beta, Elektrisk drevet – virker enda nærmere produksjon.

Såpass nærme, faktisk, at den skal testes ut i stor skala i tre japanske byer og tettområder: Kumamoto, Saitama og Miyakojima, og det hele starter så snart Tokyo-utstillingen stenger sine dører.

Det som har skjedd i forhold til fjorårets modell er for det første at nå har de virkelig lært av Renault, nemlig at sideruter er for pingler. Komplisert, tungt og sterkt utsatt for dugg i en bil uten vifte og varme.

Om de har gjort den smarte Twizy-løsningen, med elektrisk oppvarmet frontrute, glemte vår mann på standen å sjekke ut.

For det andre er spesifikasjonene forsiktig endret. Selv om layouten er som Renaults, med passasjeren bak, er allikevel bredden på årets utgave økt forsiktig, fra 125 til 128 cm.

Høyden er økt enda mer, fra 145 til 155 cm – det spiller kanskje ikke noen rolle med en liten økning av frontarealet her, vi skal tross alt ikke opp i mer enn snaue 80 km/t.

Svingradiusen er nede i 3,3 meter, hvilket høres ideelt ut i trange japanske byer. Men denne modellen har ikke noen av de tilteegenskapene Toyota har utstyrt sin i-Road med.

Jeg skjønner det er gøy med litt tilt, men hva tilting kan gjøre for kjøreegenskaper i byhastighet, begriper jeg ikke.

Lengden er den samme, to og en halv meter, mens man har valgt en litt lavere ytelse på motoren. 11 kW på disse som skal ut i felten, konseptet bød på svimlende 15!

Batteripakken er den samme og gir en rekkevidde på «mer enn 80 km», hvilket feltforsøket sikkert kommer til å redusere med en del prosenter. Det er imidlertid mer realistisk enn i fjor, da skrøt de av 100 km.

Vi hører heller ikke mer om fjorårets forskjellige karosseri-variasjonsmuligheter, eller om modulbaksetet, der plassen for en voksen kunne byttes ut med et sete for to barn. Derimot får vi beskjed om at det er god plass til 1+1 pluss bagasje (på grunn av at setene er forskjøvet sideveis).

Slik den står nå vil den klassifiseres i L7-kategorien i Europa, den samme quadricycle-gruppen der man finner Twizy.

Akkurat dette kjøretøyet sto parkert inne i Smart Mobility City – en egen del av Tokyo-utstillingen. Der fant vi også en Twizy i Nissan-utgave. New Mobility Concept het den – ganske pompøst, for dette var en produksjonsutgave fra Renault.

Det er kanskje for tidlig å snakke om noen invasjon av denne speisa ideen, men det er hyggelig å vite at man, som tidlig Twizy-bruker, har vært med på å teste ut noe ganske radikalt og veldig nytt.