Batteri (og bil) på en ny måte

Det var Bård Eker, norsk superdesigner og delvis Königsegg-eier, som løste problemet for meg. Uten selv å vite det.

For jeg hadde hastet forbi noe schvææært på fire hjul, på vei til en avtale, og visste at jeg hadde hørt Quant-navnet før, og at jeg hadde sett antydninger av den fasongen før. Men kunne ikke huske.

Så støtte jeg på Eker, han sto og tittet på noe Aston-greier, og plutselig datt klaffen ned.

For fire fem år siden hadde modellverkstedet hans hjulpet en sveitser med å få drømmebilen sin fremstilt som 1:1 modell, og den ble presentert på Königsegg-standen den gang, som et samarbeidsprosjekt.

Så kan vi rulle frem til Genève 2014.

Nano Flow Cell
Samarbeidet har for lengst opphørt, og den sveitsiske oppfinneren og industrientreprenøren og flygeren og racerføreren, Nunzio La Vecchia heter han, har blant mye annet jobbet med å utvikle en spesiell batteritype.

Han kaller den NanoFlowcell, og med seg i arbeidet har han blant annet Bosch.

Nå mener han at dette batteriet, som opprinnelig ble utviklet for romfart i 70-årene, men som nå blant annet brukes for å magasinere opp energi fra vindmøller eller solcelleparker, er kommet så langt at han vil pitche det for bilbransjen igjen.

Det finnes videoer som forteller hvordan dette virker (det er en grei måte å innrømme at jeg skjønner ikke et dugg, men så har jeg ikke forsøkt ennå heller), men den greie konklusjonen er at det anlegget han har fått plassert oppe i den store bilen sin kan yte til sammen 680 kW (det er nesten 1000 hk) og at den kan gi bilen en rekkevidde på 400-600 km.

Kompakt
Han sier at energitettheten i disse batteriene er seks ganger så høy som i konvensjonelle enheter. At du, med andre ord kan pakke seks ganger så mye energi inn i samme batterivolum, eller få samme energi ut fra noe som er en sjettedel så stort.

Nå er det mange informasjoner vi ikke kan få ennå. Ladetid for eksempel, eller virkelig rekkevidde. Foreløpig er nok alt basert på simuleringer. Det er med andre ord ikke noen grunn til å selge Teslaen din ennå, for å bytte til denne.

Men det La Vecchia lover i en lekker brosjyre er spennende: En motor i hvert hjul med, selvfølgelig, elektronisk torque vectoring. Toppfart begrenset til 380 km/t og 0-100 på 2,8 sekunder. Blant mye annet.

(saken fortsetter)

Rommelig
Slik bilen står her måler den 526 x 202 x 136 cm på 320 cm akselavstand, veier 2.300 kg og rommer fire personer i Lamborghini Espada-komfort, under de to enorme måkevingedørene. Som du faktisk kan senke rutene helt ned i.

Interiøret ser forresten helt fabelaktig ut. Med en blanding av nydelig, bøyd treverk, skinn og nok LED’er til å betjene Audi-fabrikken et helt år.

La Vecchia påsto det var han som hadde designet det hele også. Både eksteriøret og den vellykkede salongen. "Litt hjelp av noen venner, men, ja, det er mitt alt sammen".

Allsidig
Nevnte jeg forresten at han i tillegg til alle de andre tingene, og altså interiørarkitekt og bildesigner, også var popsanger? Han har gjort to album til nå - du finner deler av det på YouTube.

"Og jeg har nettopp fullført en tredje. Den skal vel slippes sent på høsten en gang." 

Og hva skal den hete?

"Foreløpig aner jeg ikke.”

Det virker nesten som om det er det eneste denne selvsikre entreprenøren ikke vet her i verden.