Realistisk MILA

Magna International heter de som står bak denne spennende serien konseptbiler som er ment å antyde veien fremover for deg.

Det vil si, det som er enda viktigere er at de antyder veien fremover for bilindustrien. Det er nemlig ikke mange bilfabrikker Magna ikke gjør konsulentarbeider for.

Og når de viser sine tanker så konkret som her, så kan du være sikker på at de allerede har solgt dem inn til en og annen bilfabrikk.

Hver gang de viser et nytt MILA-prosjekt er det spesielle løsninger man har konsentrert seg om. Sist, i Genève for to år siden, var oppgaven å gjøre en egentlig lukket bil så åpen og friskluftet som mulig.

Det de har jobbet med denne gangen er intelligent slanking. Ikke ved hjelp av eksotiske materialer (selv om de har vært innom tre i enkelte forbindelser, og vi er jo kommet ganske langt når vi kaller trematerialer eksotiske), men ved å bruke hodet.

Innvendig trim er for eksempel skåret ned til et minimum («det skulle ikke være nødvendig å bruke mange kilo på å kamuflere støy, støy skal konstrueres bort, ved kilden» – var ett av budskapene jeg fikk).

Dørene – som ofte består av tyve komponenter – er satt samen av noen få store pressinger.

Sammen med smarte måter å feste elementene sammen, og ved konsekvent å sørge for at alt som kan være bærende er bærende, har man altså kunnet spare ca. 300 kg i forhold til en konvensjonell konstruksjon.

«Og», sier Magna, «det er ikke noe som tyder på at det skal være dyrere å bygge smart».

Nå er det ikke bare lav vekt som gjør at denne bilen slipper unna med så lavt forbruk som 49 gram per kilometer. Drivlinjen bidrar selvfølgelig også.

Her har vi en tre sylindret Suzuki-motor som går på CNG. Men slett ikke alltid. Stop-og-go kjøring i bytrafikk, og lunking avgårde i 20-30 km/t gjøres for en stor del av elmotor-avdelingen i hybridoppskriften.

Som altså ellers er utstyrt med en automatisert transmisjon og en remdrevet starter/generator.  De sier også at med biogass i stedet for et fossil-derivert drivstoff kan man komme ned på 36 gram. 

Det bør også presiseres, selv om du sikkert ser det selv, at designsjef Andreas Wolfsgruber og hans folk har ikke latt kravet til mager effektivitet gå ut over utseendet. Den er faktisk ganske attraktiv.

Og jeg fikk i hvert fall prøvd sitteplassene. Meget komfortable. Jeg vil si A-segment, pluss.