Utfordreren

Jeg har nøkkelen til Lexus IS300h en helg, og legger opp en kjørerute som skal få Lexusen til å bryne seg på alle slags norske vinterforhold. Snø, slaps, regn og sure temperaturer. De piggfrie Nokian-dekkene skal få prøvd seg.

Allerede etter noen få mil begynner en viss skepsis å bre seg. Langs svingete og snødekte veier ved Jessheim får både antispinn og antiskrens kjørt seg. Ofte skrur jeg av slike funksjoner, men akkurat nå virker det som et godt valg å bare la de stå på.

Tilbake på motorveien igjen begynner bilen å finne formen. På våte og snøfrie veier finner jeg Lexus-følelsen.

I de veldig gode setene finner jeg en overraskende god sittestilling. Den eneste japanske bilen jeg har sittet bedre i, er Lexus GS. Setene har både varme og kjøling, og det tykke skinnrattet sitter godt mellom hendene.

Høyt komfortnivå
På vei mot Lillehammer er komforten sikret på flere nivå. I tillegg til at jeg sitter godt, er støynivået behagelig. Ved cruising er lydnivået veldig lavt, og det er ved gasspådrag motoren lar høre fra seg.

Hybridløsningene til Toyota og Lexus har tidligere fått mye pepper for den unaturlige støyen fra bensinmotoren, som en følge av «CVT»-girkassen (det er teknisk sett ikke en CVT, men oppfattes på samme måte som en).

IS300h har noe av den samme tendensen, men det virker som utvekslingen er langt bedre kalibrert enn tidligere. Ikke like mye jag på høyt turtall. Raskere nedgiring, kombinert med bedre støyisolering, har gitt gode resultater.

Men nede til venstre for rattet oppdager jeg en liten bryter merket «ASC». Et kjapt flikk, og plutselig er motorlyden helt annerledes. Er det plutselig en V8er som har gjemt seg foran meg? Nei, fortsatt fire sylindre – bare nå assistert av lyd gjennom høyttalerne. Morsomt i fire minutter, før jeg skrur den av for godt.

Norwenglish?
Den eneste lyden jeg vil høre gjennom høyttalerne er den musikken jeg hører på. Bluetooth-oppkoblingen funker som en drøm, og Mark Levinson-anlegget spiller høyt nok til å vrenge tupeen av det som tidligere kanskje var den stereotypiske Lexus-kunden.

Jeg sier tidligere, for dette er ikke noen geriatri-vogn. I F-Sport-utgave har stylingpakken sørget for en bil som skiller seg godt fra sine tyske konkurrenter. Instrumenthuset er lånt fra Lexus LF-A, og er heldigitalt. Like funksjonelt som det er elegant. Men hvorfor er informasjonen i instrumentene på engelsk, mens de på den store hovedskjermen i dashbordet er på norsk?

Lexus legger mye arbeid i å oversette instruksjonsbøkene sine til norsk – selv for de bilene det kun selges en håndfull av i året – så hvorfor ikke resten av bilen?

Den lille språkforvirringen er likevel ikke nok til å skremme meg fra IS300h. De litt tvilsomme snø-egenskapene er tyngre å svelge. Kanskje fortjener den andre dekk, og kanskje løser det problemet. Men nå er våren godt på vei, og Lexusens kjøreegenskaper bør gi mange gode turer fremover. Så får vi bare utsette vinterproblemene til neste gang.

Hva med tyskerne?
Og klarer IS300h å vippe tyskerne av pinnen? Det er ingen knock-out. Den nye C-klassen gir særdeles tøff kamp, og 3-serien står seg fortsatt veldig godt. A4 begynner å merke årene, men bør ikke undervurderes. Det alle tyskerne har er et bredt valg av motorer, i tillegg til mulighet for stasjonsvogn og firehjulsdrift. På det punktet kan ikke IS konkurrere i det hele tatt.

Men som en premiumsedan er den førstevalget for den som er på jakt etter en smidig drivlinje, en design som skiller seg ut og kanskje først og fremst noe som bare er annerledes enn tyskerne. Bare det kan være grunn god nok.

Konkurrenter: Audi A4, BMW 3-serie, Mercedes C-klasse