Arkitektur i Genève

Bentley var vel den flotteste i år også, men det hadde vi regnet med. De hadde bygget et nytt anlegg til Frankfurt i fjor, som vi (med god bakgrunn i innviklet arkitekturhistorie) beskrev som en krysning mellom Zlote Tarasy i Warszawa og Prada-butikken i Tokyo.

I fjor fortalte Bentley oss at dette var et sett elementer de kunne ta med seg til alle utstillinger over hele veden, og at den var beregnet til å vare de neste seks år.

Den gjorde seg i hvert fall like godt i Genève som i Frankfurt, og var som vanlig innredet med Bentleys egne møbler, og med bilenes farge- og materialprøver som var arrangert som kunst på veggene.

Imponerende.

Fransk eleganse
Men Citroën imponerte nesten like meget. De hadde kommet opp med et helt nytt eksteriør, der Citroën-delen hadde et tydelig Apple-preg – samtidig som formene på merkelig vis harmonerte perfekt med formen på debutanten Cactus.

Moduler på langs eller i høyden, som var stablet eller sto for seg selv, så ut som rammen rundt en iPhone, i naturlige tre-farger, mens de hadde skilt vekk DS-avdelingen med et helt eget uttrykk.

Der var det en praktfull mørkegrå vegg full av bokstaver som sto ut og som ble lyst opp i uregelmessig rekkefølge, ett og ett ord. Utrolig elegant, og et glimrende signal på at man er i ferd med å skille DS fra resten av flokken.

Kontraster
Det er morsomt å se forskjell på BMW og Mercedes. Begge har stands mot vegger av samme høyde, og begge skal presentere premium-biler.

Begge har på en måte de samme elementene, en annenetasje med catering og kontorer skjult bak tette vegger, og begge har derfor deler av standen bygget under gulvet til annen etasje.

Hos Mercedes-Benz hersker det en avmålt orden, logoen harmonerer med resten og annen-etasje-fasaden er diskret.

Hos BMW er det som å gå på en flyplass der alle forretningene har fått lov til å henge opp akkurat de lysreklamer og storskjermer de vil. Det er en øyestøy der som egentlig er svært overraskende.

Nabostanden er Mini, og den er jo ultrahip, med neonlys og disco-type elementer, men den er som en avslappet lounge i sammenligning.

Disharmoni
Peugeot er også like i nærheten, i et hjørne på andre siden av kortveggen i forhold til BMW. 

De klarer å forstyrre inntrykket nesten like bra som BMW gjør, men med helt andre virkemidler.

De har bygget en slags baldakin over den bakerste delen av standen, men den er hakket opp i de underligste vinkler, slik at på avstand virker det hele som et gatemarked der det overhodet ikke er noen harmoni over parasollene.

Audi har en tilsvarende plassering, men de har løst bakteppeproblemet med en enorm, kunstig horisont, som sveiper elegant over hjørnet og langs hele den enorme bakveggen. 

To andre med identisk idé er Porsche og Ferrari. Begge står mot en lang vegg med naboer på begge sider.

Ferrari har bygget opp noe komplisert som nok skal gi inntrykk av å være et depot på en moderne Grand Prix-bane. Den er full av detaljer og forvirringer. Porsche har noe som ser ut som en typisk Bauhaus enebolig, der hele fronten er åpnet for at du skal kunne ta en titt inn på det rene interiøret også.

Virkelig to kontraster.

Cupra-elementer
Seat gjorde seg bemerket ved at de elegant klarte å forlenge Cupra-elementene inn til bakveggen, Skoda ved at de så konsekvent klarer å bruke langsgående linjer i taket og på mesaninen – det er nesten så det ene glir over i det andre.

Dacia viste seg å være en mester i å gjøre det elegant, nesten uten at det koster en krone.

Opel imponerte med verdens blankeste gulv, svart også – det måtte holdes rent non stop, og med speil i taket og med en bakvegg som besto av storskjermer med velvalgt orkestrerte illustrasjoner og farger, var dette nesten som å komme i parfymeavdelingen i noen av verdens mest eksklusive stormagasiner.

Skandinavisk
Volvo er blant dem som, akkurat som Bentley, reiser verden rundt med den samme arkitekturen, som enkelt kan tilpasses både etter kvadratmeter gulvflate og tilgjengelig høyde. 

Det er noe utvilsomt skandinavisk både over trematerialene og over de rene linjene, men samtidig er det akkurat som om det nye designspråket deres krever litt mer store sammenhengende flater og en mye blankere finish.

Renault har nesten ikke arkitektur i det hele tatt, men scorer stort på at standen er så dynamisk.

Selve gulvet er bygget opp så det er bølge-, eller kanskje heller ås-formet. Du går oppoverbakke og du går nedoverbakke.

Men det som virkelig detter i øynene er tett i tett med kuppelformede lamper som henger i taket og som beveger seg opp og ned, og skifter farge samtidig. Virkelig en magnet for øynene.

Land Rover har et glassbur hengende over sin stand, det ser nesten ut som venterommet på en fergeterminal, ikke spesielt eksklusiv, mens Rolls-Royce nøyer seg med en stor portal av tre som ikke virker særlig eksklusiv eller har noe spesielt preg av håndverk eller kvalitet.

Siste besøk?
Lancia, stakkar, hadde jobbet frem en smoking-elegant stand i svart og hvitt. Men for hva da? For lille Ypsilon, ikke akkurat kjole og hvitt. Men kanskje for å markere høytiden av at det er siste gang vi ser dem der. Kanskje.

Eksklusiv, på en helt annen måte, er Bugatti. De har plassert bilen sin nede i sandkassen – virker det nesten som. Det siklende publikum må henge rundt et høyt, massivt gjerde og se ned på vidunderet.

Det skaper den avstanden som selvfølgelig er hensikten med installasjonen. Det blir kanskje litt for alminnelig når Pagani og Königsegg bare planker bilene sine rett ned på gulvet?

Qoros imponerte også. Ikke først og fremst på grunn av standen, den var litt rotete i år, men på grunn av den konsekvente og elegante måten de bruker merkevaren og logoen sin på.

Det gir inntrykk av en stil og posisjonering som er mye nærmere premium enn det Qoros egentlig er. Men det var kanskje det som var meningen fra utstillingsarkitektene deres.

Effektivt
Toyota til slutt. De har en stor flate, og denne gangen hadde de brutt den opp i to distinkte deler. Den ene var preget av ganske rettvegget arkitektur, den andre av et svært skallformet tak som hang over deler av standen.

En virkelig effektiv måte å bryte opp det monotone på. Samtidig hadde de gjort mye kreativt på gulvet. Satt opp karnevalsmasker som du kunne gjør selfies bak, eller slengt utover kule Aygo-puffer som du kunne slange deg på.

Toyota har ikke gjort seg bemerket på interiørarkitektur før. I år var det de som delte førsteplassen med Citroën – i min lille lokale konkurranse.