Det store tilbakekallingsåret
2014 kan vise seg å ende med ny rekord i tilbakekallinger. 12 millioner biler så langt i år. Rekorden holdes foreløpig av 2004 med 30,8 millioner. I fjor opplevde bilverdenen 22 millioner tilbakekallinger. Allerede etter første kvartal er vi halvveis dit. Det begynte med GM som endelig innrømmet at de hadde et problem med noen tenningslåser. 2,6 millioner biler dreier det seg om. Så kom Toyota med 6,4 millioner – men deres problem var mye greiere, og er langt unna den skandalen som GMs utvikler seg til å bli. Så er det en rekke mindre tiltak, fra Mazda med 42.000 biler, via 650.000 fra Dodge og Jeep, til 1 million fra Nissan. Det aller siste (i hvert fall når dette skrives) er nesten 500.000 løene motorer fra BMW. Mediehysteri Fabrikkene har glimrende rutiner for å identifisere de bilene det gjelder, de har rutiner for å utbedre feil og de har i stadig økende grad en kundebehandling som gjør at du faktisk føler deg litt privilegert når du har vært inne med den bilen du har fått innkalling på. En rekke tilbakekallinger skjer også helt frivillig fra bilfabrikkenes side, uten at myndigheter er inne i bidet i det hele tatt. GM-saken er imidlertid annerledes. Ikke minst fordi de amerikanske trafikksikkerhets-myndighetene har slått fast at flere dødsfall er forårsaket av denne feilen der tenningslåsen går i «nøytral» under kjøring, og derved kutter motor og servo og varselsystemer og airbagutløser og en rekke vitale funksjoner. GMs store problem her er ikke feilen som sådan, men at de har visst om problemet siden 2001, at de allikevel har skjøvet det hele under teppet på grunn av de «enorme» utgiftene en bedre konstruksjon ville medført (90 cent per bil – det sier litt om kostkontrollens enorme makt i gamle GM før konkursen), og at de faktisk ikke har vært spesielt samarbeidsvillige under høringene i Senatet den siste måneden. Tøff start Hun har nesten ikke gjort annet enn å forklare og forsvare, hun har riktignok gitt to av de sterkest involverte ingeniørene betalt permisjon, og nå viser det seg at hun også har kjent til disse defektene lenge før GM motvillig sendte ut en melding om dem i februar i år. Det har heller ikke gjort saken bedre at GM har antydet at de kanskje ikke er erstatningspliktige fordi komponenten med feilen ble bygget inn av «gamle» GM, som altså ikke finnes mer, og som derfor ikke kan saksøkes. Det sier seg selv at publikum ikke oppfatter dette som god PR. Dagens GM står imidlertid for utbedringene, bare i første kvartal i år regner man med at regningen vil ende på 1,3 milliarder dollar. Inne i dette er ikke tapt anseelse, juridiske utgifter og mulige pengestraffer tatt med. Upopulært Enda tydeligere var børsen. Der sank verdien på Generalen med en tidel. Akkurat det er imidlertid litt underlig, for børsen pleier å være kynisk og ser gjerne bort fra litt tabloid-opphisselse. En ekstraordinær utgift på 1,3 milliarder dollar behøver ikke bekymre aksjonærene. GM har 28 milliarder dollar i kontantbeholdning akkurat nå. Landet trygt De anslo riktignok at de tapte 2 milliarder dollar på synkende bilsalg også, men over ganske kort tid var det ikke mye de tapte i anseelse eller merkevare-verdi heller. Det økonomiske aspektet som er mest interessant med GM nå, er at børsen i flere år ikke har verdsatt selskapet til mer enn 3 ganger kontantstrømmen, mens Generalens kolleger gjerne ligger på 4 eller 5 gangeren. Det vil med andre ord ikke forundre noen at dersom GM nå tar seg sammen og forklarer på en skikkelig måte hva som gikk galt, og hvorfor det tok så lang tid før de gjorde noe med problemet, så vil vi se en aksjekurs som virkelig vil stige. Det første signalet på hvilken retning tendensen tar, vil bli GMs amerikanske bilsalg i april. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |