Verditapet koster mest

Jan Petter Røssevold er ansvarlig for informasjonsheftet "Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold", som utgis årlig av Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). 

- Utgangspunktet er bilenes prisklasser, ikke spesielle bilmerker/modeller eller typer. Beregningene vi gjør er derfor objektive gjennomsnittsbetraktninger, understreker Røssevold.

Den største kostnaden
Verditapet, eller avskrivingen,øker i forhold til bilens pris. Det utgjør ca 25 prosent av de totale, årlige kostnadene for en rimelig bil, og opptil nærmere 50 prosent for en dyrere bil.

Det avhenger også av den årlige kjørelengden, og dessuten hvor populær den enkelte bilmodellen er på bruktbilmarkedet. OFV konstaterer at dieselbiler ble mer populære etter avgiftsomleggingen fra 2007.

Usikker på dieselbiler
Men forslaget for et par år siden om kjøreforbud eller restriksjoner på dager med høy luftforurensning i Norges største byer, har trolig vært medvirkende til at salget av dieselbiler nå er synkende.

Dermed er avskrivningen på disse bilene litt mer usikker enn tidligere.

Dessuten har det vært diskusjon rundt utslipp av NOX i tillegg til CO2, og avgiftsendringer her kan i tillegg ramme dieselbiler. 

Salget av bensindrevne biler har økt merkbart i de siste par årene, det samme gjelder salget av elbiler. 

- Vi har foreløpig ikke beregnet verditap på elektriske biler, fordi utvalget av slike biler hittil har vært begrenset, sier Røssevold.

- Men stadig større tilbud av nye elbilmodeller fremover gjør at vi vurderer å beregne kostnadene også for elbiler, kanskje fra 2015, legger han til.

Økende bomutgifter
Stadig flere bompenge-prosjekter og høyere satser fører til markant økning i trafikantenes innbetalinger, konstaterer OFV.

I 2012 ble det innbetalt 7,3 milliarder kroner i bompenger av bilistene på riks- og fylkesveier i Norge. 77 prosent eller 5,6 milliarder er beregnet innbetalt fra personbiler.

- Det gir en gjennomsnittlig, årlig bompengekostnad på 2.310 kroner pr. registrert personbil med årlig kjørelengde på 15.000 kilometer. 

 For bilister som kjører mye ut og inn av de store byene, vil trolig de årlige bompengekostnadene være høyere.

Neppe rentesjokk
Bilen er som regel den nest dyreste utgiftsposten på et norsk husholdningsbudsjett – etter boligen. OFV tror ikke på noe rentesjokk eller kraftig økning i rentene her i landet i nær fremtid.

Forsikringskostnader utgjør ca 10 prosent av bilholdskostnadene, med utgangspunkt i en gjennomsnittsvurdering med 70 prosent bonus.

Premiene varierer fra selskap til selskap, og varierer med biltype og modell, bileiers alder, bosted, bruk av bilen, kjørelengde og sikkerhetsutstyr.

Det er godt mulig å "shoppe" rimelig forsikring, dette er blitt lettere fordi man ikke lenger har ett års bindingstid på forsikringen. Tøffere konkurranse demper premie-økninger.

Dekk og drivstoff
Prisnivået på dekk til personbiler har stort sett ikke endret seg de siste par årene. Dette henger ifølge dekkbransjen i Norge sammen med lavere salg av nye biler i hele Europa, og dermed færre leveranser til bilfabrikkene.

Drivstoffprisene på bensin og diesel har også holdt seg relativt uforandret de siste par årene.

For nye biler er drivstofforbruket lavere enn for tilsvarende eldre biler, dermed reduseres også drivstoffkostnadene for eiere av nye biler.

Nær 100.000 kroner i året
Å eie og kjøre en ny familiebil i mellomklassen med nybilpris 375.000 kroner, vil ifølge OFVs beregninger koste 97.265 kroner i året med en kjørelengde på 15 000 kilometer.

Det betyr en månedlig utgift på 8.105 kroner eller 266 kroner dagen. For hver kjørt kilometer koster denne bilen 6,48 kroner. 

Flere kostnader
Kostnader som varierer etter bruk og hvor i landet du befinner deg, er ikke tatt med i OFVs beregning av bilholdskostnadene.

Det dreier seg om utgifter til garasje, parkering, piggdekkavgift, periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) og ferger. Disse kostnadene har hatt en klar økning de siste årene, konstaterer OFV.