Går for Gull!!

46 studenter fra en rekke forskjellige linjer og klassetrinn har jobbet sammen i 50.000 timer dette semesteret.

I tillegg har de forhåpentlig også brukt noen ekstra timer på å studere, på kjærester, på å leve – men det kan ikke ha blitt mange. For dette har åpenbart vært intenst.

Resultatet er imidlertid praktfullt – en bil bygget innenfor regelverket til det som er blitt en verdensomspennende racingformel – og der studentene møtes hvert år for å måle seg mot hverandre.

De skal ha konstruert, bygget og finansiert det hele selv, de må presentere omfattende dokumentasjoner – og så skal det kjøres. Ofte hjerteskjærende når den ene drivakselen knekker allerede ved første forsøk.

Det skal ikke skje med bilen fra Revolve, som teamet heter - lover de oss. Her er det utrolig solide beregninger i bånn, og bruk av det mest moderne produksjonsutstyr og de mest avanserte materialene. Sponsorene har åpenbart vært generøse både når det gjelder penger, materialer og fasiliteter.

Vi kan ikke her gå inn på detaljer, men la meg bare nevne at mens fjorårets bil veide 250 kg, er årets nede på 170. Felgene i fjor veide 3 kg hver, i år er de egenbygde i karbon og veier 1 kg.

Det er nesten så jeg ikke trodde det da jeg ble fortalt at alle de fem sjåførene som skal konkurrere om førerplassen når konkurransen går på Silverstone i juli – alle veier over 60 kg.

Noen sågar godt over.

(saken fortsetter)

I år har de også valgt å gå for eldrift – det er åpenbart taste-of-the-year etter at en elbil vant i fjor, og de har gått for den mest radikale aeropakken ever.

Selv om toppfarten ikke kommer over 120 km/t, er det åpenbart nødvendig med enormt aerodynamisk trykk også. De snakker om et frontareal når alle flapsene er i maks stilling på over 1,6 kvadratmeter – da begynner vi å nærme oss låvedør. Og en luftmotstandskoeffisient på godt over 0,45 vil jeg tro.

Selv regnet jeg med at de hadde valgt denne aeropakken for å få plass til alle sponsorene sine, men jeg ble forsikret om at dette bare skyltes funksjonelle årsaker.

Dessuten var de helt trygge på at dette aeroutstyret møtte regelverkets krav til maks mål. «Jo da, ikke no’ problem. Vi har en sikkerhetsmargin på 5 mm i forhold til regelverket» var beskjeden.

Det var forresten åpenbart hele veien – her er det ikke snakk om toleranser slik vi kjente dem i dampmotorens tid. Boltehullene i den autoklavbakte karbon-monocoquen har en nøyaktighet på 1 millimeter.

Og som enda en illustrasjon på at denne gruppen tar saken svært alvorlig: De hadde ennå ikke montert inn batteripakke og motor, så det manglet noen kilo bak. Derfor hadde de justert litt på hjulopphenget slik at biler skulle «stå» nøyaktig slik den er når den er komplett.

Noen ord om finishen. Bilen har stått fjorten dager hos Syd Lakksenter. Karbonen er lakkert nattsvart, men gi den litt lys og den er full av diskofargede flakes. Og dessuten har den et lite farge-element rundt det hele som er et utsøkt grafisk statement.

Det eneste jeg ikke klarer å mobilisere masse begeistring for er navn og logo. Logoen skjønner jeg ikke noe av – den henger ved fra første generasjon i 2012, men det er ikke lett å forklare hvorfor den ser slik ut i dag. Revolve, kan til nød gå an, det er jo noe som går rundt her – men for meg har dette Cowboyfilm tradisjon.

Men det verste er bilens eget navn. Jeg kan garantere at det er ikke Gruppas markedsavdeling som har valgt disse – så-fjernt-som-mulig-fra-noe-catchy-navnene.

Det første året het bilen KA Borealis R – kan kanskje så vidt aksepteres. I fjor het den KA Aquilo R - jeg er sikker på at Aquilo betyr noe hvis du leter lenge nok i leksika.

Begge bilene sto forresten der og demonstrerte hvor utrolig meget mer sofistikert årets er. (Selv om jeg kommer til å savne lyden av en ganske råtrimmet motorsykkelmotor)

Og årets heter altså KOG Arctos R! Det høres ut som en ordblind Mercedes lastebil med talefeil, men navnet er visstnok vedtatt på allmøte med solid stemmeflertall.

Jeg håper jeg får grunn til å bli mer begeistret over hva bilen gjør enn over hva den heter.

Og vær sikker, denne kommer vi til å følge tett i tiden fremover. Første prøvekjøringene skjer vel om en ti dagers tid, da skal vi være tilbake.