Legendariske Le Mans - i stive permer
Akkurat i tide til årets løp kommer en bok på norsk som heter Legendariske Le Mans. Egentlig burde jeg være programforpliktet til å hoppe begeistret i været hver gang det utgis noe bilaktig på norsk. Denne gangen er det dessverre ikke vanskelig å holde seg på bakken. Det er enkelt å forklare hvorfor det ble litt nedtur da jeg åpnet de første av de nesten 250 storformat-sidene. En bok om «Legendariske Le Mans» med mindre enn 10 bilder fra Legendariske Le Mans har selvfølgelig visse problemer med å formidle selve legenden. Hva den derimot formidler er mer eller mindre greie historier om «28 av de staseligste (staseligste???) som noensinne har stått på startstreken….» Akkurat dette utvalget kan man jo selvfølgelig også diskutere, (hvor er for eksempel WM-bilene, de med absolutt hastighetsrekord på banen, en rekord som aldri vil bli slått?) men det er åpenbart at bilene er valgt ut fordi de er tilgjengelige. Ikke bare tilgjengelige forresten, men også så overrestaurerte at de er greie å fotografere i sterile studioer med kunstig lys som gjør dem så flate at du har vondt for å tro at de noensinne har rast rundt en bane på ramme alvor. Nå skal det tilføyes at dersom du tar teksten på alvor så får du et slags inntrykk av at et eller annet sted skjuler det seg en spennende historie i bakgrunnen, slik at du kanskje blir fristet til å lese mere. Og på den måten kanskje oppdager et av de store eventyrene i bilsporthistorien. Nå er dette en bok som er bygget opp i moduler – utgiveren har altså omtrent ingen frihet til å gjøre noe selv. Oversettelsen skal være akkurat SÅ lang for bildene ligger allerede der, og så trykkes det hele på en gang. Omtrent. Også her er det noe underlig med akkurat denne oppskriften. For boken har nemlig «90 år med langdistanseløp» som undertittel. Men 90-årsjubileet skjedde jo faktisk i fjor. Så jeg har en følelse av at denne norske utgaven ligger et år på etterskudd. Kanskje du forresten vil ha en «Underlig 2.0» også. Tom Kristensen har skrevet forordet. Han har vunnet Le Mans flere ganger enn noen andre. Nesten alltid med Audi. Men hvorfor i alle verden er forordet illustrert med en smilende Derek Bell – i Bentley-dress?? Riktignok har vår danske venn vunnet løpet for Bentley også, men han er tross alt for en guttunge å regne sammenlignet med Bell. Og hvorfor er det ikke bilde av denne bilen? Bare i pressemeldingen har forlaget hatt litt frihet. Der får de sagt fra at det er i hvert fall tre norske førere som har deltatt i dette løpet. Det får vi heller ikke noen melding om i boka. Commentum Forlag har gjort et par gode lokalhistoriske bøker blant annet. Om klassiske Stavanger og om fotturer i den lokale krigshistorien. Jeg håper (tross alt) at denne Le Mans-boken har en slik forretningsmodell at de kan tjene masse penger på den, slik at de kan fortsette det litt mer verdifulle lokalkulturhistoriske arbeidet. Legendariske Le Mans
Artikkel fra www.firmabil.no URL: |