Tesla i overskriftene

I forrige uke hadde Elon Musk møter med toppsjefer hos BMW der de diskuterte fremtiden for elektriske biler.

Ikke mange dager tidligere sa Daimler-sjefen, Dieter Zetsche, at de var klare til å utvide samarbeidet med Tesla – tyskerne eier 4,3 % av den amerikanske bilprodusenten.

Verken Tesla eller BMW ville si noe om hva samtalene dreide seg om, bortsett fra at begge parter er sterkt opptatt av at elbilen skal ha suksess i markedet.

Så gikk Musk ut og sa at fra nå av er alle Teslas elbil-patenter «open source». Det er fritt frem for alle bilfabrikker å benytte patentene så lenge det skjer «in good faith».

Hvordan ville du føle det dersom du eide aksjer (som du allerede har betalt altfor mye for – 30 ganger bokført verdi) i et firma som bare ga bort familiejuvelene?

Is i magen, er rådet. Det eneste som betyr noe nå er batteriprisen. Slik batteriprisen er nå, vil nesten hele salgssummen til Musks fremtidsdrøm, en bil til halve prisen av Tesla S, ligge i batteriverdien.

Det gir en dårlig forretningsplan. Dine (aksjonærenes) penger bruker bedriften nå på å bygge en enorm batterifabrikk til 2 milliarder dollar, som skal få batteriprisen ned på et nivå slik at han også kan selge «billigbiler» med en god margin.

Dessuten har en rekke frustrerende rettssaker angående patenter på mobiltelefoner vist at den tilsynelatende fordelen solide patenter gir, ofte ender opp som kostbare distraksjoner.

Men allerede dagen etter fortalte nyhetsbyråer at Teslas frislipp engasjerte både Nissan (antakelig inkl. Renault) og BMW med en gang.

Dermed snakker vi plutselig mer enn 80 prosent av dagens elbil-produksjon som plutselig snakker samme språk om alt fra ladestandarder til effektiv teknologi for kjøling av batterier.

Og vi ser at en av Musks premisser stemmer: «Vi sydde bilene våre inn i en rekke patenter fordi vi var redd de store bilfabrikkene skulle ta fra oss elbil-initiativet. Det har jo ikke skjedd, konkurrentene våre er de som bygger karbonbrennende biler. Derfor må vi bidra til at enda flere kan yte disse virkelig motstand».

Flere elbilprodusenter som snakker samme mål, vil utvilsomt bidra til å styrke denne teknologien.

Omtrent samtidig var Musk i England for å overlevere de første høyrerattede Teslaene til britiske kunder. Da skapte han overskrifter ved å fortelle at fabrikk i Europa ligger helt klart i kortene. Men først må volumet nå 160.000 biler  

Det betyr mer enn ti ganger det volumet han vil nå her i år – som igjen er 70 prosent over USA-volumet.

Men han stoppet ikke der, for nå i helgen var han tilbake til sine rom-ekspedisjoner og sin Hyperloop igjen.

Til The Independent sa han at «selvfølgelig kan vi bygge en flygende bil, eller en undervannsbil».

Han var riktignok litt skeptisk til den flygende utgaven – «problemet er å lage den sikker, og støysvak. Folk vil fort bli lei av noe som stadig bråker over hodet på deg».

Men når det gjaldt undervannsbiler «kommer vi til å lage noen slike. To-tre stykker, kanskje. En som kan komme kjørende opp på stranden, fra havet, og fortsette på landeveien».

Akkurat her har han begynt å samle litt erfaring. Det var han som kjøpte undervanns-Lotusen fra The Spy Who Loved me.

Han har lovet å montere en Tesla-drivlinje i den.

PS!
Jeg lurer på om Elon Musk også tenkte litt historie da ha slapp løs patentene sine. Selden-patentet (i realiteten patent på en bil) i USA blokkerte effektivt den tekniske utviklingen av bilen inntil Henry Ford og et par andre modige fabrikanter dro Selden for retten.

Saken varte i åtte år og genererte 14.000 sider rettsdokumenter. Henry Ford sa «jeg tør trygt påstå at George Selden aldri har fremmet bilindustrien på noen måte… sannsynligvis ville bilindustrien vært meget lenger fremme nå, dersom han aldri hadde vært født.»

Ford og hans samarbeidende produsenter tapte så det suste. Men etter en anke vant de heldigvis frem i januar 1911.

Vi har den samme historien når det gjelder fly. Brødrene Wright hadde tatt ut en rekke patenter, først og fremst når det gjaldt å kontrollere fly i luften.

De tapte en rekke rettssaker i Europa, men i USA klarte de å blokkere, først og fremst Glenn Curtiss i mange år. «Dersom noen hoppet ned fra en to meter høy mur og viftet med hendene i hoppet, ville Wright garantert saksøke dem», sa Curtiss.

Ikke før den amerikanske regjering skar gjennom sludderet i 1917, hadde amerikansk flyindustri muligheter til å begynne å ta igjen det enorme europeiske forspranget.

Kanskje er det frykten for å få et Selden/Wright ettermæle som styrte Musk i forrige uke?

Det tror jeg imidlertid ikke, jeg tror simpelthen han som vanlig ligger halvannen langside foran.