Blandet drops

Mercedes GLA er Stuttgart-fabrikkens svar på BMW X1 og Audi Q3 – en by-SUV med snertne proporsjoner og et snev av premium-følelse. I utgangspunktet er GLA en oppjekket A-klasse, med litt «røffere» styling, slik at den virkelig viser verden at den absolutt tåler en halvtøff brøytekant eller to.

Under panseret ligger Mercedes’ velkjente 2,1-liters diesel. I GLA220 yter den 170 hestekrefter og 350 Newtonmeter, og bilen føles derfor ikke undermotorisert. Kraften sendes til alle fire hjul via en syvtrinns dobbelclutch-automat.

Men dette er feil motor til denne bilen.

Brasilmotor
På papiret ser det lovende ut. Akkurat som Brasil i VM-semifinalen mot Tyskland virker både motor og girkasse som lovende spillere hver for seg. Men i praksis blir det bilens største nedtur. Allerede når dommeren blåser i fløyta, og nøkkelen vris om, merkes det at ting ikke er så flott som man skulle tro.

Dieselmotoren bråker og støyer langt mer enn hva som er normalt å forvente, og girkassa er treig fra stillestående og ved nedgiring. Stort bedre blir det ikke når ballen – eller bilen – begynner å rulle. Støydempingen av motoren er rett og slett ikke bra nok.

De tyske konkurrentene, BMW og Audi, har langt bedre spilleforhold å vise til.

Men Mercedes har et ess i ermet: GLA med bensinmotor. De har kanskje noe høyere drivstofforbruk enn dieselmotorene, men den føles kvikkere og lystigere i alle sammenhenger, selv med samme girkasse som for dieselen. Bensinmotorene er GLAs Tomas Müller – de spiller resten av laget bedre.

Det er kun GLA250 – den største bensinmotoren – som er tilgjengelig med firehjulsdrift, og den koster 29.000 kroner mer enn GLA220 CDI. Og trenger du ikke firehjulsdrift, er den nydelige 200-motoren et godt alternativ, til langt mindre penger.

Kjent innvendig
I litt fart, når motorstøyen uansett overdøves av dekk- og vindstøy, blir ting straks bedre. Noe dekkstøy er det, det er en kjent sak fra A-klasse og CLA også, men det er langt i fra noen krise. Understellet er passe komfortabelt, uten at det duver og krenger ved bare tanken på en sving.

Egentlig er det kanskje GLAs kjøreegenskaper A-klassen burde hatt, som ofte oppfattes som noe stump og stiv.

Interiøret kjenner vi igjen fra plattform-søstrene CLA og A-klasse. Det eneste som skiller, er muligheten til å få en «offroad»-visning i infotainment-skjermen, som kan skryte av å vise hellingsvinkler og rattutslagsvinkler. To knapper på dashbordet hinter også til GLAs egenskaper utenfor brøytet vei, med mulighet for utforbakkeassistent og å sette bilen i «offroad»-modus.

Infotainment-skjermen er ikke særlig stor, og oppløsningen er lav, så bildekvaliteten på navigasjonskartene er ikke mye å skryte av. Men menysystemet funker som på Mercedeser ellers, og man blir fort vant til å bruke det lille hjulet foran midtarmlenet. Skjermen er heldigvis ikke en berøringsskjerm.

Lydanlegget er helt på det jevne, og svelger både CD, USB og lyd over Bluetooth. Infotainment-systemet kan også oppgraderes i flere nivåer. Bedre lyd og en større og mer høyoppløst skjerm er da på menyen. DAB er ekstrautstyr.

Konklusjon
GLA er på mange måter et hyggelig bekjentskap. Et trivelig, men kanskje noe enkelt førermiljø, gode kjøreegenskaper og en småtøff design gir gode pluss i boka. Men elefanten i (motor)rommet kan ikke unngås, og dieselmotoren blir for ukultivert til at tommelen vendes opp for GLA220 CDI.

Prøv for all del både bensin- og dieselvariantene om GLA står på ønskelisten – motorvalget kan være forskjellen på 7-1 og 1-7.

Konkurrenter: BMW X1, Audi Q3, Volvo V40 CC. 

+ Ser bra ut, kjører bra.

- Dieselmotoren. Små tall på speedometeret. Nevnte jeg dieselmotoren?