Hytte-ekspressen

Det ligger liksom litt i navnet. Country Tourer. Man kan tolke det som en bil som egner seg godt på landet og på landeveien – eller som en bil man kan krysse et land med. Uansett hvordan du tolker det, fungerer den glimrende.

Etter å ha fått nøkkelen til det som er Opels flaggskip om dagen satte jeg straks kursen nordover. 450 kilometer skulle forseres fra Oslo til Meldal.

Det første jeg gjør når jeg skal på tur med ny bil, er å koble opp mobiltelefonen. Selvsagt både for å teste hvordan oppkoblingen fungerer som en del av testen, men også fordi det er utrolig komfortabelt å spille musikk, lytte til podcast eller ta telefonsamtaler over musikkanlegget i bilen.

Å koble opp telefonen går lett, og samtalekvaliteten er helt kurant. Anlegget spiller bra nok, og skulle den medbrakte spillelisten bli for snever, har man alltids DAB.

For å se hvordan navigasjonsenheten fungerer, plotter jeg inn destinasjonsadressen og følger slavisk. Ruteanvisninger og instruksjoner er enkel å følge, og grafikken på den høyoppløste skjermen er god.

Tre vrange gir ikke én rett
Men jeg blir ikke helt klok på grensesnittet til infotainmentløsningen. I midtkonsollen sitter det en slags touchpad – ikke ulik den de fleste laptoper har – som styrer en peker på skjermen. Små vibrasjoner i pekeplaten skal gi en slags tilbakemelding når du treffer en aktiv knapp på skjermen. Deretter trykkes platen ned for å bekrefte. Dessverre er ikke denne verken nøyaktig eller behagelig nok til at det blir noe suksess.

Alternativt kan man bruke valgknappene rett under skjermen til å gjøre alle valg. Men de knappene sitter på motsatt side av dashbordet for føreren, og fungerer også lite sømløst.

Som et tredje valg kan bare bruke skjermen direkte – for den er trykkfølsom. Jeg har aldri vært, og er fortsatt ikke, glad i touch-skjermer i bil. Det er umulig å styre uten å ta øynene vekk fra veien. Men det er den klart enkleste måten å navigere seg rundt i Insigniaen.

Noen vil kanskje si «men er det ikke bra med valgmuligheter, da?». Nja, ikke nødvendigvis. Tre halvgode løsninger er mye verre enn én skikkelig god. Mercedes, BMW, Audi, Lexus – ja, til og med Mazda – har klart å lage enkle og gode styremuligheter i midtkonsollen. Det burde Opel kunne klare også.

Komfort i høysetet
Men, nok om det. Bak rattet sitter jeg i hvert fall godt. De lekre, brune skinnsetene er veldig komfortable, og lar seg justere slik at jeg sitter meget godt. Uttrekkbar lårstøtte, et tykt og behagelig ratt, varme og kjøling i setene. Fem-og-førti mil går som en lek.

Det er godt hjulpet av et komfortabelt understell. Dempingen er justerbar, og jeg lar bilen stå i «Tour»-modus. Da glir den av gårde med største selvfølgelighet, og «Sport»-modusen er jeg bare innom for å se om det er noen forskjell. Litt er det, akkurat nok til at jeg ikke behøver bruker den på en slik tur. Dette er langtur i en langtursbil. Sport-knappen kan like gjerne plomberes.

Plassforholdene i baksetet er gode, og Opel byr til og med på en 230V-kontakt til passasjerene bak. Foran er det to USB-kontakter, så her kan det lades både laptoper, telefoner, nettbrett og alt annet dill til den store gullmedalje.

Solid dunk
Interiøret for øvrig har god kvalitetsfølelse, særlig skinnsetene løfter atmosfæren flere knepp. Litt plastfølelse rundt hovedskjermen er det, men totalen er høyst godkjent. En merkelig ting å fokusere på kanskje, men lyden når man lukker hanskerommet er eksepsjonelt solid. Jeg tok meg i å åpne og lukke hanskerommet et par ganger mer enn nødvendig bare for å kjenne det solide dunket når den smeller igjen.

Støynivået ved cruising er særdeles behagelig, men motoren lar høre fra seg på tomgang og hurtig akselerasjon. Heldigvis er dieselmotoren ganske fri for vibrasjoner.

2-literen yter 163 hestekrefter, og mater fire hjul gjennom en sekstrinns automatkasse. Bilen virker ikke overveldende sprek, men hele drivlinjen passer bilen veldig godt.

Pussig nok har ikke bilen stop/start-funksjon.

Det beste skussmål
Vel fremme ved feriehuset klatrer Country Tourer seg opp traktorveien til døra uten hikke. På den trange grusplassen hvor vi parkerer merkes det at bilen er lang, men snumanøverne gjøres enkelt med både ryggekamera og sensorer.

Men det aller beste skussmålet jeg kan gi bilen er at jeg gleder meg til turen hjem. Jeg har naturligvis aldri lyst å dra fra feriehuset etter bare en uke i fint vær, men selve kjøreturen gleder jeg meg til. Jeg svinger av RV3, og over på en parallell-gående, praktisk talt utrafikkert vei, og nyter turen. Og tilbake i Oslo gjør den seg godt med litt skitt på dørsidene.

Før jeg runder av må jeg også få lov å kommentere prisen. Testbilen, Insignia Country Tourer Premium, var lesset til panoramataket med utstyr. 535.200 kroner står det på prislappen da. En Volkswagen Passat Alltrack, riktignok med noe sterkere motor (2-liter diesel, 177 hk) starter på 552.600 kroner – og det er før ting som ryggekamera, adaptivt understell, panoramatak, nøkkelfri tilgang og filskiftvarsler legges til – utstyr som Opelen har.

Det er en solid totalpakke fra Opel.