Detroit lever stadig bedre

Robb Report er vel en av verdens mest snobbete magasiner. Dersom du kommer på en av listene der, kan du være sikker på at du når tett inn på privatlivet til folk som ellers er fullstendig utilnærmelige. Den siste halve prosenten av befolkningen – som du finner spredt over hele verden.

Derfor var det litt spesielt da det var Dan Gilbert som sto på Porsche-standen og gratulerte med prisen som Årets Bil i Robb Report. Men ganske naturlig allikevel, da det viste seg at denne milliardæren har kjøpt opp hele bladet.

Og han er så Detroit-basert at han akter å bringe store deler av redaksjonen til Detroit. Det ledende bladet for verdens rikinger skal redigeres ut fra det som mange fremdeles betrakter som et slumområde – slike ting er med på å sette Detroit på kartet igjen.

Tredje bølge
Musikken også. Stevie Wonder er ikke bare en emigrert legende, i november var han tilbake med en kjempekonsert.

Theo Parrish og Moodyman og People’s Records – fremdeles opp Woodwards - er sentrum i det som nå kalles den tredje bølgen av Detroit Techno (akkurat like mager som da det hele startet med analoge synter og trommemaskiner som Roland TR-909 og Juan Atkins og hans Model 500 – som nå gjenforenes) – musikkscenen i Detroit er mer levende enn noen gang.

Og har overskudd nok til at den tåler at folk flytter ut så snart de får antydning av suksess.  Nye talenter står i kø bak dem for å overta stafettpinnen. 

Ute er det igjen begynt å bli meget tryggere å gå – kanskje er Red Wings et speilbilde av holdningen på gata nå. De ligger på bunnen av knyttenevestatistikken i NHL.

Buffalo Sabres og Boston Bruins ligger på topp med 0,5 slagsmål per kamp mens Red Wings bare produserer 0,09 – langt under de nest snilleste, Carolina Hurricanes, som gjør 0,12.

Litt kjedelig, imidlertid, at klubbens hjemmebane, Joe Louis Arena, gikk med i gjeldsdragsuget. Men de spiller fremdeles brukbart, og Detroit Pistons slo grusomt tilbake på første pressedag, da de banket Toronto Raptors 114 – 111 etter å ha ligget 14 under ganske tidlig.

Hvem sier at livet bare er biler?

Inne i bilutstillingens store haller ser man de positive vibbene på andre måter også. For eksempel har Shinola fått plass der med sin «made in Detroit» attityd. De er i ferd med å opparbeide seg et skikkelig navn som eksklusiv klokkeprodusent, de har en nydelig linje i skinnvarer, jobber med noen fancy sykler og har en skikkelig innebygget Detroit-stolthet.

Og Detroits Center for Creative Studies viser studentenes designfantasier og forteller at de nå har flere søkere enn på lenge.

Samtidig som Shell benyttet utstillingen til å fortelle at de flytter det amerikanske hovedkvarteret for sin globale skolekonkurranse, Eco Marathon, fra oljebyen Houston til Detroit. Og tok med seg mange av Roger Penskes beste racerførere for å skape nødvendig blest.

Positive signaler
Bensinprisen som nå er på full fart ned mot 2,50 dollar/gallon og som kanskje vil nå 2008-nivå rundt 2 dollar – laveste i dette århundre, gjør at de med crossovere, store SUVer og pickuper smiler stadig mer. 

Siden dette er en veldig fersk tendens er bare tallene per november nøye analysert, men de viser i hvert fall at markedsandelen for disse tre gruppene har økt med nesten 3 prosentenheter bare på den ene måneden. Alle regner med at tendensen forsterker seg.

Og GMs ferske toppsjef, Mary Barra (den dama har stått fjellstøtt i skikkelig motvind) later til å ha klart å overbevise investorer om at hun har gode planer for ikke bare å bygge biler, men også for å bygge fortjeneste.

All denne gleden tar man selvfølgelig med seg ut om kvelden. Mine gamle venner i Saint Andrews Hall (der Eminem startet) mailer og forteller at så mange folk har det ikke vært der siden jeg var der sist – og det må være nesten ti år siden.

Jeg sier ikke at Detroit er det opplagte målet dersom du søker Paradis på jord. Jeg sier bare at Detroit var en av de mest fascinerende byene jeg visste om, og at det er åpenbart at den nå er på full fart tilbake.