Sosialdemokratiets ektefødte barn

Det ligger langt framme på tunga å si at XC90, Volvos første egenutviklede bil i dette hundreåret, er tatt fram av en komité som har sett det som sin viktigste oppgave å skape kun det beste for menneskeheten. Jeg sier det bare ikke:

• XC90 er kanskje verdens sikreste bil.
• Den er superkomfortabel.
• Fem voksne og to barn (opptil 1,70 meter høye) har det strålende om bord.
• 40 km på ren strøm.
• Som ladbar hybrid med 400 hk samlet motoreffekt forbruker den ikke mer enn 0,25 liter bensin per mil og slipper kun ut 59 gram CO2/km.

For få år siden ville de fleste ristet på hodet og sagt at dette er for godt til å være sant. Men verden har i det minste beveget seg framover, og holdt opp mot dagens metoder for å beregne forbruk og utslipp fra nye biler, er det liten grunn til å tvile på tallene.

Fortreffelig
Volvos nye XC90 er bare en deilig bil. Jeg innrømmer det tvert.

Etter at Ford takket for seg og kastet Volvo til de kinesiske ulvene, måtte den (i verdensmålestokk) knøttlille bilfabrikken med hovedsete i Göteborg, klare seg selv. Kineserne hadde muligens penger å tilføre, men null kunnskap om å bygge biler i verdensklassen.

Dagen i dag er den første med norske journalister bak rattet. Det skjedde i et stille, spansk ferieparadis sør for Barcelona.

Jeg gleder meg allerede nå til igjen å kunne gå oppover Kungsportsavenyn, Göteborgs paradegate, og vite at det er i disse omgivelsene menneskene bak XC90 henter inspirasjonen.

I dag er jeg stolt over selv å være et ekte barn av det nordiske sosialdemokratiet. Stolt over at det i Norden fortsatt er mulig å bygge biler som tar opp i seg stormfulle, beksvarte vinternetter og gjør dem om til det vi mest av alt lengter etter; sommerdagene som aldri tar slutt.

(saken fortsetter)

Skalerbar plattform
Volvo ser ut til å ha lykkes med å skape den bilen de mener Volvos skal være inn i siste halvdel av dette tiåret.

Men like viktig som selve bilen er naturligvis teknologien som ligger i bunnen: Den skalerbare plattformen, de nye motorene samt hybridteknologien. Hvert år framover vil Volvo komme med nye modeller basert på denne teknologien.

Så får man heller bære over med at Volvo liker å leke med raske biler så lenge blikket deres ikke viker fra målet om at «ingen skal behøve å dø i en Volvo etter 2020».

XC90 skulle vært lansert i Norge i mars. Nå vil den første være hos en Volvo-forhandler nær deg i mai. Målet er å selge 1000 biler de første tolv månedene.

Tryggest med syv seter
XC90 bygges med FWD og AWD, som femseter og sjuseter, med dieselmotorer og bensinmotorer og som ladbar hybrid med bensinmotor.

Forklaringen på at Volvo skifter fra diesel- til bensinhybrid skyldes at USA og Kina er viktigste marked for ladbare biler, og der er dieselmotorer noe selv tyskerne snakker stadig mindre om.

– Vi anbefaler kundene å velge sju seter fordi våre erfaringer med dagens XC90 viser at i bruktmarkedet etterspørres biler med de to ekstra setene, sier Øystein Herland - Volvos norske importsjef.

Sterk og dyr hybrid
Av 531 forhåndssolgte biler har det store flertallet valgt varianten D5 med 225 hk og 470 Nm i moment. Like fullt har overraskende 20 prosent signert kontrakt på hybridvarianten som på grunn av høy motoreffekt (samlet 400 hk) får høyere engangsavgift enn nevnte Volvo-direktør på noen måte synes er greit.

– Effektavgiften har overlevd seg selv og bør snarest erstattes med CO2-avgift, sier Herland. På dette punktet går han på repeat.

Les også: Avgift ødelegger for miljøbil

XC90 er en diger bil, nesten fem meter lang og to meter bred. Den oppleves bare ikke sånn. Til tross for all vektleggingen på komfort, kjører bilen i tillegg forbasket godt.

70 cm målt beinplass i setet bak føreren (Bladet BILs målemetode) er slett ikke klasseledende, men tilstrekkelig for de fleste.

Som i andre moderne biler med tre seterekker sittes det i amfi i XC90. Sittehøyden under soltaket i midtre seterekke målte jeg til 94 cm. De fleste vil klare seg med mye mindre.

Konkurrenter: Audi Q7, BMW X5, Lexus RX450, Mercedes M-klasse, Range Rover Sport